Proverbs 8
1 Doth not wisdom cry? and understanding put forth her voice?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 She standeth in the top of high places, by the way in the places of the paths.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Unto you, O men, I call; and my voice is to the sons of man.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 O ye simple, understand wisdom: and, ye fools, be ye of an understanding heart.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hear; for I will speak of excellent things; and the opening of my lips shall be right things.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For my mouth shall speak truth; and wickedness is an abomination to my lips.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing froward or perverse in them.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver; and knowledge rather than choice gold.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For wisdom is better than rubies; and all the things that may be desired are not to be compared to it.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I wisdom dwell with prudence, and find out knowledge of witty inventions.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The fear of YHWH is to hate evil: pride, and arrogancy, and the evil way, and the froward mouth, do I hate.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Counsel is mine, and sound wisdom: I am understanding; I have strength.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me kings reign, and princes decree justice.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 By me princes rule, and nobles, even all the judges of the earth.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I love them that love me; and those that seek me early shall find me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riches and honour are with me; yea, durable riches and righteousness.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 My fruit is better than gold, yea, than fine gold; and my revenue than choice silver.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 I lead in the way of righteousness, in the midst of the paths of judgment:
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 That I may cause those that love me to inherit substance; and I will fill their treasures.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 YHWH possessed me in the beginning of his way, before his works of old.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 I was set up from everlasting, from the beginning, or ever the earth was.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 When there were no depths, I was brought forth; when there were no fountains abounding with water.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth:
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 While as yet he had not made the earth, nor the fields, nor the highest part of the dust of the world.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 When he prepared the heavens, I was there: when he set a compass upon the face of the depth:
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 When he established the clouds above: when he strengthened the fountains of the deep:
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 When he gave to the sea his decree, that the waters should not pass his commandment: when he appointed the foundations of the earth:
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Then I was by him, as one brought up with him: and I was daily his delight, rejoicing always before him;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Rejoicing in the habitable part of his earth; and my delights were with the sons of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Now therefore hearken unto me, O ye children: for blessed are they that keep my ways.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hear instruction, and be wise, and refuse it not.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Blessed is the man that heareth me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For whoso findeth me findeth life, and shall obtain favour of YHWH.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 But he that sinneth against me wrongeth his own soul: all they that hate me love death.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
