Matthew 18
1 At the same time came the disciples unto Yahushua, saying, Who is the greatest in the kingdom of heaven?
I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?
2 And Yahushua called a little child unto him, and set him in the midst of them,
Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem
3 And said, Verily I say unto you, Except ye be converted, and become as little children, ye shall not enter into the kingdom of heaven.
og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
4 Whosoever therefore shall humble himself as this little child, the same is greatest in the kingdom of heaven.
Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;
5 And whoso shall receive one such little child in my name receiveth me.
og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;
6 But whoso shall offend one of these little ones which believe in me, it were better for him that a millstone were hanged about his neck, and that he were drowned in the depth of the sea.
men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.
7 Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!
Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!
8 Wherefore if thy hand or thy foot offend thee, cut them off, and cast them from thee: it is better for thee to enter into life halt or maimed, rather than having two hands or two feet to be cast into everlasting fire. (aiōnios g166)
Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. (aiōnios g166)
9 And if thine eye offend thee, pluck it out, and cast it from thee: it is better for thee to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into hell fire. (Geenna g1067)
Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild. (Geenna g1067)
10 Take heed that ye despise not one of these little ones; for I say unto you, That in heaven their angels do always behold the face of my Father which is in heaven.
Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.
11 For the Son of man is come to save that which was lost.
For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 How think ye? if a man have an hundred sheep, and one of them be gone astray, doth he not leave the ninety and nine, and goeth into the mountains, and seeketh that which is gone astray?
Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?
13 And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that sheep, than of the ninety and nine which went not astray.
Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.
14 Even so it is not the will of your Father which is in heaven, that one of these little ones should perish.
Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.
15 Moreover if thy brother shall trespass against thee, go and tell him his fault between thee and him alone: if he shall hear thee, thou hast gained thy brother.
Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;
16 But if he will not hear thee, then take with thee one or two more, that in the mouth of two or three witnesses every word may be established.
men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.
17 And if he shall neglect to hear them, tell it unto the church: but if he neglect to hear the church, let him be unto thee as an heathen man and a publican.
Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
18 Verily I say unto you, Whatsoever ye shall bind on earth shall be bound in heaven: and whatsoever ye shall loose on earth shall be loosed in heaven.
Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19 Again I say unto you, That if two of you shall agree on earth as touching any thing that they shall ask, it shall be done for them of my Father which is in heaven.
Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.
20 For where two or three are gathered together in my name, there am I in the midst of them.
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.
21 Then came Kepha to him, and said, My master, how oft shall my brother sin against me, and I forgive him? till seven times?
Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?
22 Yahushua saith unto him, I say not unto thee, Until seven times: but, Until seventy times seven.
Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.
23 Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would take account of his servants.
Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.
24 And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.
25 But forasmuch as he had not to pay, his master commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.
26 The servant therefore fell down, and worshipped him, saying, My master, have patience with me, and I will pay thee all.
Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!
27 Then the master of that servant was moved with compassion, and loosed him, and forgave him the debt.
Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.
28 But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!
29 And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!
30 And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay the debt.
Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.
31 So when his fellowservants saw what was done, they were very sorry, and came and told unto their master all that was done.
Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.
32 Then his master, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;
33 Shouldest not thou also have had compassion on thy fellowservant, even as I had pity on thee?
burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?
34 And his master was wroth, and delivered him to the tormentors, till he should pay all that was due unto him.
Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.
35 So likewise shall my heavenly Father do also unto you, if ye from your hearts forgive not every one his brother their trespasses.
Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.
