Psalms 89
1 I WILL sing of the mercies of the Lord for ever: with my mouth will I make known thy faithfulness to all generations.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 For I have said, Mercy shall be built up for ever: thy faithfulness shalt thou establish in the very heavens.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 I have made a covenant with my chosen, I have sworn unto David my servant,
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne to all generations. (Selah)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 And the heavens shall praise thy wonders, O Lord: thy faithfulness also in the congregation of the saints.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 For who in the heaven can be compared unto the Lord? who among the sons of the mighty can be likened unto the Lord?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 God is greatly to be feared in the assembly of the saints, and to be had in reverence of all them that are about him.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 O Lord God of hosts, who is a strong Lord like unto thee? or to thy faithfulness round about thee?
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Thou rulest the raging of the sea: when the waves thereof arise, thou stillest them.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Thou hast broken Rahab in pieces, as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with thy strong arm.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 The heavens are thine, the earth also is thine: as for the world and the fulness thereof, thou hast founded them.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 The north and the south thou hast created them: Tabor and Hermon shall rejoice in thy name.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Thou hast a mighty arm: strong is thy hand, and high is thy right hand.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Justice and judgment are the habitation of thy throne: mercy and truth shall go before thy face.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Blessed is the people that know the joyful sound: they shall walk, O Lord, in the light of thy countenance.
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 In thy name shall they rejoice all the day: and in thy righteousness shall they be exalted.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 For thou art the glory of their strength: and in thy favour our horn shall be exalted.
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 For the Lord is our defence; and the Holy One of Israel is our king.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Then thou spakest in vision to thy holy one, and saidst, I have laid help upon one that is mighty; I have exalted one chosen out of the people.
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 With whom my hand shall be established: mine arm also shall strengthen him.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 The enemy shall not exact upon him; nor the son of wickedness afflict him.
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 And I will beat down his foes before his face, and plague them that hate him.
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 But my faithfulness and my mercy shall be with him: and in my name shall his horn be exalted.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 I will set his hand also in the sea, and his right hand in the rivers.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 He shall cry unto me, Thou art my father, my God, and the rock of my salvation.
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 Also I will make him my firstborn, higher than the kings of the earth.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 My mercy will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 His seed also will I make to endure for ever, and his throne as the days of heaven.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 If his children forsake my law, and walk not in my judgments;
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 If they break my statutes, and keep not my commandments;
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 Nevertheless my lovingkindness will I not utterly take from him, nor suffer my faithfulness to fail.
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 My covenant will I not break, nor alter the thing that is gone out of my lips.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me.
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 It shall be established for ever as the moon, and as a faithful witness in heaven. (Selah)
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 But thou hast cast off and abhorred, thou hast been wroth with thine anointed.
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Thou hast made void the covenant of thy servant: thou hast profaned his crown by casting it to the ground.
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strong holds to ruin.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 All that pass by the way spoil him: he is a reproach to his neighbours.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Thou hast set up the right hand of his adversaries; thou hast made all his enemies to rejoice.
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Thou hast also turned the edge of his sword, and hast not made him to stand in the battle.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Thou hast made his glory to cease, and cast his throne down to the ground.
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 The days of his youth hast thou shortened: thou hast covered him with shame. (Selah)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 How long, Lord? wilt thou hide thyself for ever? shall thy wrath burn like fire?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Remember how short my time is: wherefore hast thou made all men in vain?
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 What man is he that liveth, and shall not see death? shall he deliver his soul from the hand of the grave? (Selah) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Lord, where are thy former lovingkindnesses, which thou swarest unto David in thy truth?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Remember, Lord, the reproach of thy servants; how I do bear in my bosom the reproach of all the mighty people;
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 Wherewith thine enemies have reproached, O Lord; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Blessed be the Lord for evermore. Amen, and Amen.
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
