Psalms 71

1 IN thee, O Lord, do I put my trust: let me never be put to confusion.

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 Deliver me in thy righteousness, and cause me to escape: incline thine ear unto me, and save me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be thou my strong habitation, whereunto I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou art my rock and my fortress.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 Deliver me, O my God, out of the hand of the wicked, out of the hand of the unrighteous and cruel man.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For thou art my hope, O Lord God: thou art my trust from my youth.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 By thee have I been holden up from the womb: thou art he that took me out of my mother’s bowels: my praise shall be continually of thee.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 I am as a wonder unto many; but thou art my strong refuge.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 Let my mouth be filled with thy praise and with thy honour all the day.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For mine enemies speak against me; and they that lay wait for my soul take counsel together,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for there is none to deliver him.

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Let them be confounded and consumed that are adversaries to my soul; let them be covered with reproach and dishonour that seek my hurt.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 But I will hope continually, and will yet praise thee more and more.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 My mouth shall shew forth thy righteousness and thy salvation all the day; for I know not the numbers thereof.

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 I will go in the strength of the Lord God: I will make mention of thy righteousness, even of thine only.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 O God, thou hast taught me from my youth: and hitherto have I declared thy wondrous works.

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 Now also when I am old and grayheaded, O God, forsake me not; until I have shewed thy strength unto this generation, and thy power to every one that is to come.

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 Thy righteousness also, O God, is very high, who hast done great things: O God, who is like unto thee!

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 Thou, which hast shewed me great and sore troubles, shalt quicken me again, and shalt bring me up again from the depths of the earth.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Thou shalt increase my greatness, and comfort me on every side.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 I will also praise thee with the psaltery, even thy truth, O my God: unto thee will I sing with the harp, O thou Holy One of Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 My lips shall greatly rejoice when I sing unto thee; and my soul, which thou hast redeemed.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long: for they are confounded, for they are brought unto shame, that seek my hurt.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.