Psalms 38

1 O LORD, rebuke me not in thy wrath: neither chasten me in thy hot displeasure.

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 For thine arrows stick fast in me, and thy hand presseth me sore.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 There is no soundness in my flesh because of thine anger; neither is there any rest in my bones because of my sin.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 For mine iniquities are gone over mine head: as an heavy burden they are too heavy for me.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 My wounds stink and are corrupt because of my foolishness.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 I am troubled; I am bowed down greatly; I go mourning all the day long.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 For my loins are filled with a loathsome disease: and there is no soundness in my flesh.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Lord, all my desire is before thee; and my groaning is not hid from thee.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 My heart panteth, my strength faileth me: as for the light of mine eyes, it also is gone from me.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 My lovers and my friends stand aloof from my sore; and my kinsmen stand afar off.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 They also that seek after my life lay snares for me: and they that seek my hurt speak mischievous things, and imagine deceits all the day long.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Thus I was as a man that heareth not, and in whose mouth are no reproofs.

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 For in thee, O Lord, do I hope: thou wilt hear, O Lord my God.

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 For I said, Hear me, lest otherwise they should rejoice over me: when my foot slippeth, they magnify themselves against me.

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 For I am ready to halt, and my sorrow is continually before me.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 But mine enemies are lively, and they are strong: and they that hate me wrongfully are multiplied.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 They also that render evil for good are mine adversaries; because I follow the thing that good is.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Forsake me not, O Lord: O my God, be not far from me.

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Make haste to help me, O Lord my salvation.

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!