< Psalms 25 >
1 UNTO thee, O Lord, do I lift up my soul.
Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2 O my God, I trust in thee: let me not be ashamed, let not mine enemies triumph over me.
Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3 Yea, let none that wait on thee be ashamed: let them be ashamed which transgress without cause.
Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4 Shew me thy ways, O Lord; teach me thy paths.
Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5 Lead me in thy truth, and teach me: for thou art the God of my salvation; on thee do I wait all the day.
Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6 Remember, O Lord, thy tender mercies and thy lovingkindnesses; for they have been ever of old.
Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7 Remember not the sins of my youth, nor my transgressions: according to thy mercy remember thou me for thy goodness’ sake, O Lord.
Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8 Good and upright is the Lord: therefore will he teach sinners in the way.
Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9 The meek will he guide in judgment: and the meek will he teach his way.
Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10 All the paths of the Lord are mercy and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.
Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11 For thy name’s sake, O Lord, pardon mine iniquity; for it is great.
For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12 What man is he that feareth the Lord? him shall he teach in the way that he shall choose.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13 His soul shall dwell at ease; and his seed shall inherit the earth.
Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14 The secret of the Lord is with them that fear him; and he will shew them his covenant.
Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15 Mine eyes are ever toward the Lord; for he shall pluck my feet out of the net.
Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Turn thee unto me, and have mercy upon me; for I am desolate and afflicted.
Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17 The troubles of my heart are enlarged: O bring thou me out of my distresses.
Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
18 Look upon mine affliction and my pain; and forgive all my sins.
Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19 Consider mine enemies; for they are many; and they hate me with cruel hatred.
Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20 O keep my soul, and deliver me: let me not be ashamed; for I put my trust in thee.
Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 Let integrity and uprightness preserve me; for I wait on thee.
La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22 Redeem Israel, O God, out of all his troubles.
Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!