< Psalms 14 >
1 THE fool hath said in his heart, There is no God. They are corrupt, they have done abominable works, there is none that doeth good.
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
2 The Lord looked down from heaven upon the children of men, to see if there were any that did understand, and seek God.
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
3 They are all gone aside, they are all together become filthy: there is none that doeth good, no, not one.
De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
4 Have all the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people as they eat bread, and call not upon the Lord.
Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
5 There were they in great fear: for God is in the generation of the righteous.
Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
6 Ye have shamed the counsel of the poor, because the Lord is his refuge.
Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
7 Oh that the salvation of Israel were come out of Zion! when the Lord bringeth back the captivity of his people, Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.
O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.