< Psalms 12 >
1 HELP, Lord; for the godly man ceaseth; for the faithful fail from among the children of men.
Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
2 They speak vanity every one with his neighbour: with flattering lips and with a double heart do they speak.
Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
3 The Lord shall cut off all flattering lips, and the tongue that speaketh proud things:
Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
4 Who have said, With our tongue will we prevail; our lips are our own: who is lord over us?
dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
5 For the oppression of the poor, for the sighing of the needy, now will I arise, saith the Lord; I will set him in safety from him that puffeth at him.
For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
6 The words of the Lord are pure words: as silver tried in a furnace of earth, purified seven times.
Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
7 Thou shalt keep them, O Lord, thou shalt preserve them from this generation for ever.
Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
8 The wicked walk on every side, when the vilest men are exalted.
Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.