Proverbs 29
1 HE, that being often reproved hardeneth his neck, shall suddenly be destroyed, and that without remedy.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 When the righteous are in authority, the people rejoice: but when the wicked beareth rule, the people mourn.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 Whoso loveth wisdom rejoiceth his father: but he that keepeth company with harlots spendeth his substance.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 The king by judgment establisheth the land: but he that receiveth gifts overthroweth it.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 A man that flattereth his neighbour spreadeth a net for his feet.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 In the transgression of an evil man there is a snare: but the righteous doth sing and rejoice.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 The righteous considereth the cause of the poor: but the wicked regardeth not to know it.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Scornful men bring a city into a snare: but wise men turn away wrath.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 If a wise man contendeth with a foolish man, whether he rage or laugh, there is no rest.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 The bloodthirsty hate the upright: but the just seek his soul.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 A fool uttereth all his mind: but a wise man keepeth it in till afterwards.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 If a ruler hearken to lies, all his servants are wicked.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 The poor and the deceitful man meet together: the Lord lighteneth both their eyes.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 The king that faithfully judgeth the poor, his throne shall be established for ever.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 The rod and reproof give wisdom: but a child left to himself bringeth his mother to shame.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 When the wicked are multiplied, transgression increaseth: but the righteous shall see their fall.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Correct thy son, and he shall give thee rest; yea, he shall give delight unto thy soul.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Where there is no vision, the people perish: but he that keepeth the law, happy is he.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 A servant will not be corrected by words: for though he understand he will not answer.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Seest thou a man that is hasty in his words? there is more hope of a fool than of him.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 He that delicately bringeth up his servant from a child shall have him become his son at the length.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 An angry man stirreth up strife, and a furious man aboundeth in transgression.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 A man’s pride shall bring him low: but honour shall uphold the humble in spirit.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Whoso is partner with a thief hateth his own soul: he heareth cursing, and bewrayeth it not.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 The fear of man bringeth a snare: but whoso putteth his trust in the Lord shall be safe.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Many seek the ruler’s favour; but every man’s judgment cometh from the Lord.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 An unjust man is an abomination to the just: and he that is upright in the way is abomination to the wicked.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
