Matthew 27
1 WHEN the morning was come, all the chief priests and elders of the people took counsel against Jesus to put him to death:
Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.
2 And when they had bound him, they led him away, and delivered him to Pontius Pilate the governor.
De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.
3 Then Judas, which had betrayed him, when he saw that he was condemned, repented himself, and brought again the thirty pieces of silver to the chief priests and elders,
Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:
4 Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What is that to us? see thou to that.
”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.””Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de.”Det er vel ditt problem.”
5 And he cast down the pieces of silver in the temple, and departed, and went and hanged himself.
Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.
6 And the chief priests took the silver pieces, and said, It is not lawful for to put them into the treasury, because it is the price of blood.
Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa:”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”
7 And they took counsel, and bought with them the potter’s field, to bury strangers in.
Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.
8 Wherefore that field was called, The field of blood, unto this day.
Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt”Blodåkeren”.
9 Then was fulfilled that which was spoken by Jeremy the prophet, saying, And they took the thirty pieces of silver, the price of him that was valued, whom they of the children of Israel did value;
Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,
10 And gave them for the potter’s field, as the Lord appointed me.
og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”
11 And Jesus stood before the governor: and the governor asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And Jesus said unto him, Thou sayest.
Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
12 And when he was accused of the chief priests and elders, he answered nothing.
Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
13 Then said Pilate unto him, Hearest thou not how many things they witness against thee?
”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
14 And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
15 Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Ved påskehøytiden brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.
16 And they had then a notable prisoner, called Barabbas.
Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas.
17 Therefore when they were gathered together, Pilate said unto them, Whom will ye that I release unto you? Barabbas, or Jesus which is called Christ?
Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem:”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”
18 For he knew that for envy they had delivered him.
Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
19 When he was set down on the judgment seat, his wife sent unto him, saying, Have thou nothing to do with that just man: for I have suffered many things this day in a dream because of him.
Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham:”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
20 But the chief priests and elders persuaded the multitude that they should ask Barabbas, and destroy Jesus.
Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.
21 The governor answered and said unto them, Whether of the twain will ye that I release unto you? They said, Barabbas.
Da Pilatus for andre gangen spurte:”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket:”Barabbas!”
22 Pilate saith unto them, What shall I do then with Jesus which is called Christ? They all say unto him, Let him be crucified.
”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
23 And the governor said, Why, what evil hath he done? But they cried out the more, saying, Let him be crucified.
”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere:”Få ham spikret fast på et kors!”
24 When Pilate saw that he could prevail nothing, but that rather a tumult was made, he took water, and washed his hands before the multitude, saying, I am innocent of the blood of this just person: see ye to it.
Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa:”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
25 Then answered all the people, and said, His blood be on us, and on our children.
Folket skrek tilbake:”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”
26 Then released he Barabbas unto them: and when he had scourged Jesus, he delivered him to be crucified.
Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
27 Then the soldiers of the governor took Jesus into the common hall, and gathered unto him the whole band of soldiers.
De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.
28 And they stripped him, and put on him a scarlet robe.
De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød soldatkappe.
29 And when they had platted a crown of thorns, they put it upon his head, and a reed in his right hand: and they bowed the knee before him, and mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han.”Leve jødenes konge!” ropte de.
30 And they spit upon him, and took the reed, and smote him on the head.
De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
31 And after that they had mocked him, they took the robe off from him, and put his own raiment on him, and led him away to crucify him.
Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
32 And as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name: him they compelled to bear his cross.
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne, som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.
33 And when they were come unto a place called Golgotha, that is to say, a place of a skull,
Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,
34 They gave him vinegar to drink mingled with gall: and when he had tasted thereof, he would not drink.
ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
35 And they crucified him, and parted his garments, casting lots: that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, They parted my garments among them, and upon my vesture did they cast lots.
Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.
36 And sitting down they watched him there;
Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.
37 And set up over his head his accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød:”Dette er Jesus, jødenes konge”.
38 Then were there two thieves crucified with him, one on the right hand, and another on the left.
Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.
39 And they that passed by reviled him, wagging their heads,
De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:
40 And saying, Thou that destroyest the temple, and buildest it in three days, save thyself. If thou be the Son of God, come down from the cross.
”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
41 Likewise also the chief priests mocking him, with the scribes and elders, said,
Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere moret seg på hans bekostning.
42 He saved others; himself he cannot save. If he be the King of Israel, let him now come down from the cross, and we will believe him.
”Han var god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!
43 He trusted in God; let him deliver him now, if he will have him: for he said, I am the Son of God.
Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
44 The thieves also, which were crucified with him, cast the same in his teeth.
På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
45 Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.
46 And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme:”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
47 Some of them that stood there, when they heard that, said, This man calleth for Elias.
Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia.
48 And straightway one of them ran, and took a spunge, and filled it with vinegar, and put it on a reed, and gave him to drink.
En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.
49 The rest said, Let be, let us see whether Elias will come to save him.
Men de andre sa:”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
50 Jesus, when he had cried again with a loud voice, yielded up the ghost.
Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.
51 And, behold, the veil of the temple was rent in twain from the top to the bottom; and the earth did quake, and the rocks rent;
Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at
52 And the graves were opened; and many bodies of the saints which slept arose,
gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.
53 And came out of the graves after his resurrection, and went into the holy city, and appeared unto many.
De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
54 Now when the centurion, and they that were with him, watching Jesus, saw the earthquake, and those things that were done, they feared greatly, saying, Truly this was the Son of God.
Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte:”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
55 And many women were there beholding afar off, which followed Jesus from Galilee, ministering unto him:
Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.
56 Among which was Mary Magdalene, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of Zebedee’s children.
Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
57 When the even was come, there came a rich man of Arimathæa, named Joseph, who also himself was Jesus’ disciple:
På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.
58 He went to Pilate, and begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be delivered.
Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.
59 And when Joseph had taken the body, he wrapped it in a clean linen cloth,
Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy
60 And laid it in his own new tomb, which he had hewn out in the rock: and he rolled a great stone to the door of the sepulchre, and departed.
og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.
61 And there was Mary Magdalene, and the other Mary, sitting over against the sepulchre.
Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
62 Now the next day, that followed the day of the preparation, the chief priests and Pharisees came together unto Pilate,
Neste dag, som var hviledagen, kom øversteprestene og fariseerne til Pilatus
63 Saying, Sir, we remember that that deceiver said, while he was yet alive, After three days I will rise again.
og sa:”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre dager.
64 Command therefore that the sepulchre be made sure until the third day, lest his disciples come by night, and steal him away, and say unto the people, He is risen from the dead: so the last error shall be worse than the first.
Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
65 Pilate said unto them, Ye have a watch: go your way, make it as sure as ye can.
Pilatus svarte:”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
66 So they went, and made the sepulchre sure, sealing the stone, and setting a watch.
De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.
