Matthew 22
1 AND Jesus answered and spake unto them again by parables, and said,
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 The kingdom of heaven is like unto a certain king, which made a marriage for his son,
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Again, he sent forth other servants, saying, Tell them which are bidden, Behold, I have prepared my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come unto the marriage.
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 And the remnant took his servants, and entreated them spitefully, and slew them.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they which were bidden were not worthy.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 And when the king came in to see the guests, he saw there a man which had not on a wedding garment:
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Then said the king to the servants, Bind him hand and foot, and take him away, and cast him into outer darkness; there shall be weeping and gnashing of teeth.
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 For many are called, but few are chosen.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Then went the Pharisees, and took counsel how they might entangle him in his talk.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Cæsar, or not?
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 They say unto him, Cæsar’s. Then saith he unto them, Render therefore unto Cæsar the things which are Cæsar’s; and unto God the things that are God’s.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 When they had heard these words, they marvelled, and left him, and went their way.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 The same day came to him the Sadducees, which say that there is no resurrection, and asked him,
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 Saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Now there were with us seven brethren: and the first, when he had married a wife, deceased, and, having no issue, left his wife unto his brother:
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 Likewise the second also, and the third, unto the seventh.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 And last of all the woman died also.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 Therefore in the resurrection whose wife shall she be of the seven? for they all had her.
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels of God in heaven.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead, but of the living.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 And when the multitude heard this, they were astonished at his doctrine.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 But when the Pharisees had heard that he had put the Sadducees to silence, they were gathered together.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 Then one of them, which was a lawyer, asked him a question, tempting him, and saying,
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 Master, which is the great commandment in the law?
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Jesus said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 This is the first and great commandment.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 And the second is like unto it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 On these two commandments hang all the law and the prophets.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 Saying, What think ye of Christ? whose son is he? They say unto him, The Son of David.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 He saith unto them, How then doth David in spirit call him Lord, saying,
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool?
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 If David then call him Lord, how is he his son?
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 And no man was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
