Mark 14
1 AFTER two days was the feast of the passover, and of unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him by craft, and put him to death.
No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
2 But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
«For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
3 And being in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat at meat, there came a woman having an alabaster box of ointment of spikenard very precious; and she brake the box, and poured it on his head.
Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
4 And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
5 For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
6 And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
7 For ye have the poor with you always, and whensoever ye will ye may do them good: but me ye have not always.
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
8 She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.
Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
9 Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached throughout the whole world, this also that she hath done shall be spoken of for a memorial of her.
Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
10 And Judas Iscariot, one of the twelve, went unto the chief priests, to betray him unto them.
Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
11 And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
12 And the first day of unleavened bread, when they killed the passover, his disciples said unto him, Where wilt thou that we go and prepare that thou mayest eat the passover?
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
13 And he sendeth forth two of his disciples, and saith unto them, Go ye into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him.
Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
14 And wheresoever he shall go in, say ye to the goodman of the house, The Master saith, Where is the guestchamber, where I shall eat the passover with my disciples?
og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
15 And he will shew you a large upper room furnished and prepared: there make ready for us.
Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
16 And his disciples went forth, and came into the city, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.
So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
17 And in the evening he cometh with the twelve.
Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
18 And as they sat and did eat, Jesus said, Verily I say unto you, One of you which eateth with me shall betray me.
og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
19 And they began to be sorrowful, and to say unto him one by one, Is it I? and another said, Is it I?
Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
20 And he answered and said unto them, It is one of the twelve, that dippeth with me in the dish.
«Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
21 The Son of man indeed goeth, as it is written of him: but woe to that man by whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had never been born.
Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
22 And as they did eat, Jesus took bread, and blessed, and brake it, and gave to them, and said, Take, eat: this is my body.
Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
23 And he took the cup, and when he had given thanks, he gave it to them: and they all drank of it.
So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
24 And he said unto them, This is my blood of the new testament, which is shed for many.
Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
25 Verily I say unto you, I will drink no more of the fruit of the vine, until that day that I drink it new in the kingdom of God.
Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
26 And when they had sung an hymn, they went out into the mount of Olives.
Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
27 And Jesus saith unto them, All ye shall be offended because of me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered.
Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
28 But after that I am risen, I will go before you into Galilee.
Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
29 But Peter said unto him, Although all shall be offended, yet will not I.
Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
30 And Jesus saith unto him, Verily I say unto thee, That this day, even in this night, before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice.
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
31 But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
32 And they came to a place which was named Gethsemane: and he saith to his disciples, Sit ye here, while I shall pray.
So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
33 And he taketh with him Peter and James and John, and began to be sore amazed, and to be very heavy;
Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
34 And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.
Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
35 And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
36 And he said, Abba, Father, all things are possible unto thee; take away this cup from me: nevertheless not what I will, but what thou wilt.
«Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
37 And he cometh, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, Simon, sleepest thou? couldest not thou watch one hour?
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
38 Watch ye and pray, lest ye enter into temptation. The spirit truly is ready, but the flesh is weak.
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
39 And again he went away, and prayed, and spake the same words.
So gjekk han burt att og bad den same bøni.
40 And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy, ) neither wist they what to answer him.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
41 And he cometh the third time, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: it is enough, the hour is come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
42 Rise up, let us go; lo, he that betrayeth me is at hand.
Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
43 And immediately, while he yet spake, cometh Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests and the scribes and the elders.
Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
44 And he that betrayed him had given them a token, saying, Whomsoever I shall kiss, that same is he; take him, and lead him away safely.
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
45 And as soon as he was come, he goeth straightway to him, and saith, Master, master; and kissed him.
Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
46 And they laid their hands on him, and took him.
Då lagde dei hand på honom og tok honom.
47 And one of them that stood by drew a sword, and smote a servant of the high priest, and cut off his ear.
Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
48 And Jesus answered and said unto them, Are ye come out, as against a thief, with swords and with staves to take me?
Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
49 I was daily with you in the temple teaching, and ye took me not: but the scriptures must be fulfilled.
Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
50 And they all forsook him, and fled.
Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
51 And there followed him a certain young man, having a linen cloth cast about his naked body; and the young men laid hold on him:
Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
52 And he left the linen cloth, and fled from them naked.
men han slepte linklædet og rømde naken.
53 And they led Jesus away to the high priest: and with him were assembled all the chief priests and the elders and the scribes.
Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
54 And Peter followed him afar off, even into the palace of the high priest: and he sat with the servants, and warmed himself at the fire.
Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
55 And the chief priests and all the council sought for witness against Jesus to put him to death; and found none.
Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
56 For many bare false witness against him, but their witness agreed not together.
Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
57 And there arose certain, and bare false witness against him, saying,
Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
58 We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and within three days I will build another made without hands.
«Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
59 But neither so did their witness agree together.
Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
60 And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?
Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
61 But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and said unto him, Art thou the Christ, the Son of the Blessed?
Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
62 And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
«Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
63 Then the high priest rent his clothes, and saith, What need we any further witnesses?
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
64 Ye have heard the blasphemy: what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.
No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
65 And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say unto him, Prophesy: and the servants did strike him with the palms of their hands.
Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
66 And as Peter was beneath in the palace, there cometh one of the maids of the high priest:
Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
67 And when she saw Peter warming himself, she looked upon him, and said, And thou also wast with Jesus of Nazareth.
og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
68 But he denied, saying, I know not, neither understand I what thou sayest. And he went out into the porch; and the cock crew.
Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
69 And a maid saw him again, and began to say to them that stood by, This is one of them.
Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
70 And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilæan, and thy speech agreeth thereto.
Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
71 But he began to curse and to swear, saying, I know not this man of whom ye speak.
Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
72 And the second time the cock crew. And Peter called to mind the word that Jesus said unto him, Before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice. And when he thought thereon, he wept.
Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
