John 20
1 THE first day of the week cometh Mary Magdalene early, when it was yet dark, unto the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.
Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2 Then she runneth, and cometh to Simon Peter, and to the other disciple, whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the Lord out of the sepulchre, and we know not where they have laid him.
Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket og sa:”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3 Peter therefore went forth, and that other disciple, and came to the sepulchre.
Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.
4 So they ran both together: and the other disciple did outrun Peter, and came first to the sepulchre.
5 And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.
6 Then cometh Simon Peter following him, and went into the sepulchre, and seeth the linen clothes lie,
Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.
7 And the napkin, that was about his head, not lying with the linen clothes, but wrapped together in a place by itself.
I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.
8 Then went in also that other disciple, which came first to the sepulchre, and he saw, and believed.
Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.
9 For as yet they knew not the scripture, that he must rise again from the dead.
Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
10 Then the disciples went away again unto their own home.
Etterpå gikk de to disiplene hjem.
11 But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.
12 And seeth two angels in white sitting, the one at the head, and the other at the feet, where the body of Jesus had lain.
Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13 And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
Englene spurte henne:”Hvorfor gråter du?” Hun svarte:”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14 And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15 Jesus saith unto her, Woman, why weepest thou? whom seekest thou? She, supposing him to be the gardener, saith unto him, Sir, if thou have borne him hence, tell me where thou hast laid him, and I will take him away.
Jesus spurte henne:”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte:”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16 Jesus saith unto her, Mary. She turned herself, and saith unto him, Rabboni; which is to say, Master.
Jesus sa til henne:”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt:”Rabbuni!” Det er arameisk og betyr mester.
17 Jesus saith unto her, Touch me not; for I am not yet ascended to my Father: but go to my brethren, and say unto them, I ascend unto my Father, and your Father; and to my God, and your God.
Jesus sa:”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18 Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord, and that he had spoken these things unto her.
Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
19 Then the same day at evening, being the first day of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, Peace be unto you.
Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle!”
20 And when he had so said, he shewed unto them his hands and his side. Then were the disciples glad, when they saw the Lord.
Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21 Then said Jesus to them again, Peace be unto you: as my Father hath sent me, even so send I you.
Jesus sa igjen:”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”
22 And when he had said this, he breathed on them, and saith unto them, Receive ye the Holy Ghost:
Så pustet han på dem og sa:”Ta imot Guds Hellige Ånd.
23 Whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; and whose soever sins ye retain, they are retained.
Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.”
24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.
En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.
25 The other disciples therefore said unto him, We have seen the Lord. But he said unto them, Except I shall see in his hands the print of the nails, and put my finger into the print of the nails, and thrust my hand into his side, I will not believe.
Disiplene sa til ham:”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte:”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26 And after eight days again his disciples were within, and Thomas with them: then came Jesus, the doors being shut, and stood in the midst, and said, Peace be unto you.
Neste søndag var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere!”
27 Then saith he to Thomas, Reach hither thy finger, and behold my hands; and reach hither thy hand, and thrust it into my side: and be not faithless, but believing.
Han sa til Tomas:”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28 And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Da utbrøt Tomas:”Min Herre og min Gud.”
29 Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed are they that have not seen, and yet have believed.
Jesus sa til ham:”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
30 And many other signs truly did Jesus in the presence of his disciples, which are not written in this book:
Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.
31 But these are written, that ye might believe that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye might have life through his name.
De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
