John 10
1 VERILY, verily, I say unto you, He that entereth not by the door into the sheepfold, but climbeth up some other way, the same is a thief and a robber.
Jesus fortsatte:”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter.
2 But he that entereth in by the door is the shepherd of the sheep.
Gjeteren går inn gjennom porten.
3 To him the porter openeth; and the sheep hear his voice: and he calleth his own sheep by name, and leadeth them out.
Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite.
4 And when he putteth forth his own sheep, he goeth before them, and the sheep follow him: for they know his voice.
Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen.
5 And a stranger will they not follow, but will flee from him: for they know not the voice of strangers.
De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”
6 This parable spake Jesus unto them: but they understood not what things they were which he spake unto them.
De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente.
7 Then said Jesus unto them again, Verily, verily, I say unto you, I am the door of the sheep.
Han forklarte derfor innholdet og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene.
8 All that ever came before me are thieves and robbers: but the sheep did not hear them.
Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem.
9 I am the door: by me if any man enter in, he shall be saved, and shall go in and out, and find pasture.
Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker.
10 The thief cometh not, but for to steal, and to kill, and to destroy: I am come that they might have life, and that they might have it more abundantly.
Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.
11 I am the good shepherd: the good shepherd giveth his life for the sheep.
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 But he that is an hireling, and not the shepherd, whose own the sheep are not, seeth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth: and the wolf catcheth them, and scattereth the sheep.
Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken.
13 The hireling fleeth, because he is an hireling, and careth not for the sheep.
Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.
14 I am the good shepherd, and know my sheep, and am known of mine.
Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg
15 As the Father knoweth me, even so know I the Father: and I lay down my life for the sheep.
på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 And other sheep I have, which are not of this fold: them also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one fold, and one shepherd.
Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.
17 Therefore doth my Father love me, because I lay down my life, that I might take it again.
Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake.
18 No man taketh it from me, but I lay it down of myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. This commandment have I received of my Father.
Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”
19 There was a division therefore again among the Jews for these sayings.
Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre.
20 And many of them said, He hath a devil, and is mad; why hear ye him?
Mange sa:”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?”
21 Others said, These are not the words of him that hath a devil. Can a devil open the eyes of the blind?
Andre sa:”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”
22 And it was at Jerusalem the feast of the dedication, and it was winter.
På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet i Jerusalem. Det var vinter.
23 And Jesus walked in the temple in Solomon’s porch.
Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang.
24 Then came the Jews round about him, and said unto him, How long dost thou make us to doubt? If thou be the Christ, tell us plainly.
De religiøse lederne omringet ham og spurte:”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
25 Jesus answered them, I told you, and ye believed not: the works that I do in my Father’s name, they bear witness of me.
Jesus svarte:”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er.
26 But ye believe not, because ye are not of my sheep, as I said unto you.
Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min.
27 My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me:
Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg.
29 My Father, which gave them me, is greater than all; and no man is able to pluck them out of my Father’s hand.
Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg.
30 I and my Father are one.
Jeg og min Far i himmelen er ett.”
31 Then the Jews took up stones again to stone him.
Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham.
32 Jesus answered them, Many good works have I shewed you from my Father; for which of those works do ye stone me?
Jesus sa:”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
33 The Jews answered him, saying, For a good work we stone thee not; but for blasphemy; and because that thou, being a man, makest thyself God.
De svarte:”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
34 Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?
Da sa Jesus:”Står det ikke i deres egen lov at Gud sa:’Jeg sier at dere er guder’?
35 If he called them gods, unto whom the word of God came, and the scripture cannot be broken;
Skriften, som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder.
36 Say ye of him, whom the Father hath sanctified, and sent into the world, Thou blasphemest; because I said, I am the Son of God?
Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier:’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave?
37 If I do not the works of my Father, believe me not.
Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg.
38 But if I do, though ye believe not me, believe the works: that ye may know, and believe, that the Father is in me, and I in him.
Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
39 Therefore they sought again to take him: but he escaped out of their hand,
Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna.
40 And went away again beyond Jordan into the place where John at first baptized; and there he abode.
Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund.
41 And many resorted unto him, and said, John did no miracle: but all things that John spake of this man were true.
Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre:”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.”
42 And many believed on him there.
Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
