Job 41
1 CANST thou draw out leviathan with an hook? or his tongue with a cord which thou lettest down?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Canst thou put an hook into his nose? or bore his jaw through with a thorn?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Will he make many supplications unto thee? will he speak soft words unto thee?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Will he make a covenant with thee? wilt thou take him for a servant for ever?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Wilt thou play with him as with a bird? or wilt thou bind him for thy maidens?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Shall the companions make a banquet of him? shall they part him among the merchants?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Canst thou fill his skin with barbed irons? or his head with fish spears?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Lay thine hand upon him, remember the battle, do no more.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Behold, the hope of him is in vain: shall not one be cast down even at the sight of him?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 None is so fierce that dare stir him up: who then is able to stand before me?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Who hath prevented me, that I should repay him? whatsoever is under the whole heaven is mine.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 I will not conceal his parts, nor his power, nor his comely proportion.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Who can discover the face of his garment? or who can come to him with his double bridle?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Who can open the doors of his face? his teeth are terrible round about.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 His scales are his pride, shut up together as with a close seal.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 One is so near to another, that no air can come between them.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 They are joined one to another, they stick together, that they cannot be sundered.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 By his neesings a light doth shine, and his eyes are like the eyelids of the morning.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Out of his mouth go burning lamps, and sparks of fire leap out.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Out of his nostrils goeth smoke, as out of a seething pot or caldron.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 His breath kindleth coals, and a flame goeth out of his mouth.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 In his neck remaineth strength, and sorrow is turned into joy before him.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 The flakes of his flesh are joined together: they are firm in themselves; they cannot be moved.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 His heart is as firm as a stone; yea, as hard as a piece of the nether millstone.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 When he raiseth up himself, the mighty are afraid: by reason of breakings they purify themselves.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 The sword of him that layeth at him cannot hold: the spear, the dart, nor the habergeon.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 He esteemeth iron as straw, and brass as rotten wood.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 The arrow cannot make him flee: slingstones are turned with him into stubble.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Darts are counted as stubble: he laugheth at the shaking of a spear.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Sharp stones are under him: he spreadeth sharp pointed things upon the mire.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 He maketh the deep to boil like a pot: he maketh the sea like a pot of ointment.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 He maketh a path to shine after him; one would think the deep to be hoary.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Upon earth there is not his like, who is made without fear.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 He beholdeth all high things: he is a king over all the children of pride.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
