Genesis 4
1 AND Adam knew Eve his wife; and she conceived, and bare Cain, and said, I have gotten a man from the Lord.
Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.
2 And she again bare his brother Abel. And Abel was a keeper of sheep, but Cain was a tiller of the ground.
Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.
3 And in process of time it came to pass, that Cain brought of the fruit of the ground an offering unto the Lord.
Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.
4 And Abel, he also brought of the firstlings of his flock and of the fat thereof. And the Lord had respect unto Abel and to his offering:
Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,
5 But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.
6 And the Lord said unto Cain, Why art thou wroth? and why is thy countenance fallen?
Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?
7 If thou doest well, shalt thou not be accepted? and if thou doest not well, sin lieth at the door. And unto thee shall be his desire, and thou shalt rule over him.
Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
8 And Cain talked with Abel his brother: and it came to pass, when they were in the field, that Cain rose up against Abel his brother, and slew him.
Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
9 And the Lord said unto Cain, Where is Abel thy brother? And he said, I know not: Am I my brother’s keeper?
Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?
10 And he said, What hast thou done? the voice of thy brother’s blood crieth unto me from the ground.
Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.
11 And now art thou cursed from the earth, which hath opened her mouth to receive thy brother’s blood from thy hand;
Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!
12 When thou tillest the ground, it shall not henceforth yield unto thee her strength; a fugitive and a vagabond shalt thou be in the earth.
Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.
13 And Cain said unto the Lord, My punishment is greater than I can bear.
Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.
14 Behold, thou hast driven me out this day from the face of the earth; and from thy face shall I be hid; and I shall be a fugitive and a vagabond in the earth; and it shall come to pass, that every one that findeth me shall slay me.
Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.
15 And the Lord said unto him, Therefore whosoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold. And the Lord set a mark upon Cain, lest any finding him should kill him.
Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.
16 And Cain went out from the presence of the Lord, and dwelt in the land of Nod, on the east of Eden.
Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod, østenfor Eden.
17 And Cain knew his wife; and she conceived, and bare Enoch: and he builded a city, and called the name of the city, after the name of his son, Enoch.
Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.
18 And unto Enoch was born Irad: and Irad begat Mehujael: and Mehujael begat Methusael: and Methusael begat Lamech.
Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.
19 And Lamech took unto him two wives: the name of the one was Adah, and the name of the other Zillah.
Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.
20 And Adah bare Jabal: he was the father of such as dwell in tents, and of such as have cattle.
Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
21 And his brother’s name was Jubal: he was the father of all such as handle the harp and organ.
Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.
22 And Zillah, she also bare Tubal-cain, an instructer of every artificer in brass and iron: and the sister of Tubal-cain was Naamah.
Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.
23 And Lamech said unto his wives, Adah and Zillah, Hear my voice; ye wives of Lamech, hearken unto my speech: for I have slain a man to my wounding, and a young man to my hurt.
Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;
24 If Cain shall be avenged sevenfold, truly Lamech seventy and sevenfold.
for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.
25 And Adam knew his wife again; and she bare a son, and called his name Seth: For God, said she, hath appointed me another seed instead of Abel, whom Cain slew.
Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set; for sa hun Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.
26 And to Seth, to him also there was born a son; and he called his name Enos: then began men to call upon the name of the Lord.
Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.
