1 Peter 2

1 WHEREFORE laying aside all malice, and all guile, and hypocrisies, and envies, and all evil speakings,

Dere har tatt imot Guds evige budskap. Kvitt dere derfor med all ondskap og falskhet. Slutt med å spille perfekte, og legg bort misunnelse og stygt snakk om hverandre.

2 As newborn babes, desire the sincere milk of the word, that ye may grow thereby:

”Dere har jo fått smake Herrens godhet.” Vær derfor som nyfødte barn, som lengter etter å få suge i dere mer av den åndelige melken. Ja, sug i dere av Guds budskap, så skal dere vokse opp og forstå mer og mer av den frelse han har gitt dere.

3 If so be ye have tasted that the Lord is gracious.

4 To whom coming, as unto a living stone, disallowed indeed of men, but chosen of God, and precious,

Dere har kommet til den levende Jesus Kristus. Han er den steinen som ikke var brukbar i menneskers øyne, men som er valgt ut og verdifull for Gud.

5 Ye also, as lively stones, are built up a spiritual house, an holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God by Jesus Christ.

Selv er dere nå levende byggesteiner, som Gud vil bruke for å reise sin menighet, sitt åndelige tempel. Dere har blitt prester for Gud, og ved Guds Ånd kan dere tjene ham. Denne tjenesten blir et offer som han tar imot med glede på grunn av det som Jesus Kristus har gjort.

6 Wherefore also it is contained in the scripture, Behold, I lay in Sion a chief corner stone, elect, precious: and he that believeth on him shall not be confounded.

Gud sier i Skriften:”Lytt! Jeg legger i Jerusalem en utvalgt og verdifull hjørnestein. Den som tror på ham, vil ikke bli skuffet.”

7 Unto you therefore which believe he is precious: but unto them which be disobedient, the stone which the builders disallowed, the same is made the head of the corner,

Ja, Kristus er verdifull for dere som tror på han. For de derimot som ikke tror, har”den steinen som ikke var brukbar for bygningsarbeiderne, blitt selveste hjørnesteinen,

8 And a stone of stumbling, and a rock of offence, even to them which stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.

ja, en brysom stein som de dunker borti, en stein som de snubler over.” De snubler fordi de ikke tar imot Guds budskap og er lydige mot det. Slik var det bestemt allerede fra begynnelsen av for disse menneskene.

9 But ye are a chosen generation, a royal priesthood, an holy nation, a peculiar people; that ye should shew forth the praises of him who hath called you out of darkness into his marvellous light:

Dere som derimot tror på budskapet, har”blitt innbudt av Gud til å være hans folk og til å være prester som tjener ham.” Ja,”dere tilhører Gud fullt og helt. Dere er hans eget folk som skal fortelle andre om hans fantastiske gjerninger.” Dere har blitt ført ut av det åndelige mørke og kommet til hans vidunderlige lys.

10 Which in time past were not a people, but are now the people of God: which had not obtained mercy, but now have obtained mercy.

Dere som ikke før var et folk, får nå være Guds eget folk. Nå har han vist medfølelse med dere som han tidligere ikke viste medfølelse.

11 Dearly beloved, I beseech you as strangers and pilgrims, abstain from fleshly lusts, which war against the soul;

Kjære venner, dere lever som fremmede i denne verden. Derfor vil jeg oppfordre dere til ikke å gi etter for de egoistiske begjær som vil ta makten over dere og skade dere.

12 Having your conversation honest among the Gentiles: that, whereas they speak against you as evildoers, they may by your good works, which they shall behold, glorify God in the day of visitation.

Tenk på hvordan dere opptrer blant dem som ikke tror. La dem få se at dere gjør det som er godt. Da vil de som før anklaget dere, hylle Gud den dagen han besøker dem.

13 Submit yourselves to every ordinance of man for the Lord’s sake: whether it be to the king, as supreme;

Etter som dere tilhører Herren Jesus, skal dere underordne dere den regjering og de myndigheter som finnes i landet. Regjeringen har jo etablert ordensmakten for å straffe dem som gjør ondt og lønne dem som gjør godt.

14 Or unto governors, as unto them that are sent by him for the punishment of evildoers, and for the praise of them that do well.

15 For so is the will of God, that with well doing ye may put to silence the ignorance of foolish men:

Gud vil at dere ved å gjøre det som er godt, skal stoppe munnen på dem som kommer med dumme anklager mot dere.

16 As free, and not using your liberty for a cloke of maliciousness, but as the servants of God.

Jesus Kristus har kjøpt dere fri fra synden, men utnytt ikke denne friheten til å gjøre det som er ondt. Husk på at dere har fått friheten for å kunne tjene Gud.

17 Honour all men. Love the brotherhood. Fear God. Honour the king.

Dere skal behandle alle mennesker med respekt. Elsk deres troende søsken. Vis ære mot Gud, og ha respekt for regjering og myndigheter.

18 Servants, be subject to your masters with all fear; not only to the good and gentle, but also to the froward.

Dere som er slaver, må sette eierne foran dere selv. Vær lydige og respekter eierne, ikke bare når de er vennlige og behandler dere godt, men også når de er harde og urimelige.

19 For this is thankworthy, if a man for conscience toward God endure grief, suffering wrongfully.

I Guds øyne gjør dere noe stort når dere er villige til å lide urettferdig, for å være lydige mot Gud.

20 For what glory is it, if, when ye be buffeted for your faults, ye shall take it patiently? but if, when ye do well, and suffer for it, ye take it patiently, this is acceptable with God.

Dersom dere handler galt og på grunn av det må tåle å bli slått og straffet, hva er det å være stolte av? Om dere derimot handler rett og likevel må lide for det, da er det stort i Guds øyne.

21 For even hereunto were ye called: because Christ also suffered for us, leaving us an example, that ye should follow his steps:

Den som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, må være villig å lide. Kristus selv måtte lide for alles skyld og har gitt dere et eksempel for å følge etter.

22 Who did no sin, neither was guile found in his mouth:

Kristus syndet aldri, og han sa alltid sannheten.

23 Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:

Når han ble hånet, svarte han ikke med å håne tilbake, og når han måtte lide, truet han ikke fiendene. Nei, han overlot straffen til Gud, som en dag vil dømme alle rettferdig.

24 Who his own self bare our sins in his own body on the tree, that we, being dead to sins, should live unto righteousness: by whose stripes ye were healed.

Han bar syndene våre på sin egen kropp da han døde på korset. Gjennom dette er vi satt fri fra syndens makt og kan følge Guds vilje. Ja, ved hans sår har dere blitt legt.

25 For ye were as sheep going astray; but are now returned unto the Shepherd and Bishop of your souls.

Dere var som sauer på villstrå, dere var borte fra Gud, men nå har dere vendt tilbake til ham som er deres gjeter og beskytter.