Song of Solomon 1
1 The song of songs, which is Solomon’s.
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth: for your love is better than wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 Because of the smell of your good ointments your name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love you.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Draw me, we will run after you: the king has brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in you, we will remember your love more than wine: the upright love you.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 I am black, but comely, O you daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Look not on me, because I am black, because the sun has looked on me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but my own vineyard have I not kept.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon: for why should I be as one that turns aside by the flocks of your companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If you know not, O you fairest among women, go your way forth by the footsteps of the flock, and feed your kids beside the shepherds’ tents.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 I have compared you, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Your cheeks are comely with rows of jewels, your neck with chains of gold.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We will make you borders of gold with studs of silver.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 While the king sits at his table, my spikenard sends forth the smell thereof.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 A bundle of myrrh is my well-beloved to me; he shall lie all night between my breasts.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My beloved is to me as a cluster of camphire in the vineyards of Engedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have doves’ eyes.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant: also our bed is green.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
