Song of Solomon 1
1 The song of songs, which is Solomon’s.
Høisangen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth: for your love is better than wine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Because of the smell of your good ointments your name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love you.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Draw me, we will run after you: the king has brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in you, we will remember your love more than wine: the upright love you.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am black, but comely, O you daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Look not on me, because I am black, because the sun has looked on me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but my own vineyard have I not kept.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon: for why should I be as one that turns aside by the flocks of your companions?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If you know not, O you fairest among women, go your way forth by the footsteps of the flock, and feed your kids beside the shepherds’ tents.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 I have compared you, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Your cheeks are comely with rows of jewels, your neck with chains of gold.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make you borders of gold with studs of silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 While the king sits at his table, my spikenard sends forth the smell thereof.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 A bundle of myrrh is my well-beloved to me; he shall lie all night between my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My beloved is to me as a cluster of camphire in the vineyards of Engedi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have doves’ eyes.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant: also our bed is green.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
