Psalms 90
1 Lord, you have been our dwelling place in all generations.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before the mountains were brought forth, or ever you had formed the earth and the world, even from everlasting to everlasting, you are God.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 You turn man to destruction; and say, Return, you children of men.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For a thousand years in your sight are but as yesterday when it is past, and as a watch in the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 You carry them away as with a flood; they are as a sleep: in the morning they are like grass which grows up.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning it flourishes, and grows up; in the evening it is cut down, and wither.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we are consumed by your anger, and by your wrath are we troubled.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 You have set our iniquities before you, our secret sins in the light of your countenance.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days are passed away in your wrath: we spend our years as a tale that is told.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The days of our years are three score years and ten; and if by reason of strength they be fourscore years, yet is their strength labor and sorrow; for it is soon cut off, and we fly away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knows the power of your anger? even according to your fear, so is your wrath.
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 So teach us to number our days, that we may apply our hearts to wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, O LORD, how long? and let it repent you concerning your servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 O satisfy us early with your mercy; that we may rejoice and be glad all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Make us glad according to the days wherein you have afflicted us, and the years wherein we have seen evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Let your work appear to your servants, and your glory to their children.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the beauty of the LORD our God be on us: and establish you the work of our hands on us; yes, the work of our hands establish you it.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
