Psalms 88
1 O lord God of my salvation, I have cried day and night before you:
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer come before you: incline your ear to my cry;
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted with them that go down into the pit: I am as a man that has no strength:
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom you remember no more: and they are cut off from your hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 You have laid me in the lowest pit, in darkness, in the deeps.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Your wrath lies hard on me, and you have afflicted me with all your waves. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 You have put away my acquaintance far from me; you have made me an abomination to them: I am shut up, and I cannot come forth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 My eye mourns by reason of affliction: LORD, I have called daily on you, I have stretched out my hands to you.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Will you show wonders to the dead? shall the dead arise and praise you? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall your loving kindness be declared in the grave? or your faithfulness in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall your wonders be known in the dark? and your righteousness in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But to you have I cried, O LORD; and in the morning shall my prayer prevent you.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 LORD, why cast you off my soul? why hide you your face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer your terrors I am distracted.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Your fierce wrath goes over me; your terrors have cut me off.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They came round about me daily like water; they compassed me about together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Lover and friend have you put far from me, and my acquaintance into darkness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
