Psalms 69
1 Save me, O God; for the waters are come in to my soul.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I am weary of my crying: my throat is dried: my eyes fail while I wait for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 They that hate me without a cause are more than the hairs of my head: they that would destroy me, being my enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 O God, you know my foolishness; and my sins are not hid from you.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Let not them that wait on you, O Lord GOD of hosts, be ashamed for my sake: let not those that seek you be confounded for my sake, O God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Because for your sake I have borne reproach; shame has covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 I am become a stranger to my brothers, and an alien to my mother’s children.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 For the zeal of your house has eaten me up; and the reproaches of them that reproached you are fallen on me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 When I wept, and chastened my soul with fasting, that was to my reproach.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 I made sackcloth also my garment; and I became a proverb to them.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 They that sit in the gate speak against me; and I was the song of the drunkards.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 But as for me, my prayer is to you, O LORD, in an acceptable time: O God, in the multitude of your mercy hear me, in the truth of your salvation.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me out of the mire, and let me not sink: let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Let not the flood overflow me, neither let the deep swallow me up, and let not the pit shut her mouth on me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Hear me, O LORD; for your loving kindness is good: turn to me according to the multitude of your tender mercies.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 And hide not your face from your servant; for I am in trouble: hear me speedily.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Draw near to my soul, and redeem it: deliver me because of my enemies.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 You have known my reproach, and my shame, and my dishonor: my adversaries are all before you.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Reproach has broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 They gave me also gall for my meat; and in my thirst they gave me vinegar to drink.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Let their table become a snare before them: and that which should have been for their welfare, let it become a trap.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour out your indignation on them, and let your wrathful anger take hold of them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Let their habitation be desolate; and let none dwell in their tents.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they persecute him whom you have smitten; and they talk to the grief of those whom you have wounded.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Add iniquity to their iniquity: and let them not come into your righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 But I am poor and sorrowful: let your salvation, O God, set me up on high.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 This also shall please the LORD better than an ox or bullock that has horns and hoofs.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The humble shall see this, and be glad: and your heart shall live that seek God.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For the LORD hears the poor, and despises not his prisoners.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Let the heaven and earth praise him, the seas, and every thing that moves therein.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God will save Zion, and will build the cities of Judah: that they may dwell there, and have it in possession.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 The seed also of his servants shall inherit it: and they that love his name shall dwell therein.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
