Psalms 4
1 Hear me when I call, O God of my righteousness: you have enlarged me when I was in distress; have mercy on me, and hear my prayer.
Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David. Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
2 O you sons of men, how long will you turn my glory into shame? how long will you love vanity, and seek after leasing? (Selah)
I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? (Sela)
3 But know that the LORD has set apart him that is godly for himself: the LORD will hear when I call to him.
Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
4 Stand in awe, and sin not: commune with your own heart on your bed, and be still. (Selah)
Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! (Sela)
5 Offer the sacrifices of righteousness, and put your trust in the LORD.
Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
6 There be many that say, Who will show us any good? LORD, lift you up the light of your countenance on us.
Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
7 You have put gladness in my heart, more than in the time that their corn and their wine increased.
Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
8 I will both lay me down in peace, and sleep: for you, LORD, only make me dwell in safety.
I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
