Nehemiah 5
1 And there was a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
Men so reiste det seg eit stort skrik frå folket og frå konorne deira mot dei jødiske brørne deira.
2 For there were that said, We, our sons, and our daughters, are many: therefore we take up corn for them, that we may eat, and live.
Sume sagde: «Me og sønerne og døtterne våre er mange, so lat oss få korn, so me kann eta og berga livet!»
3 Some also there were that said, We have mortgaged our lands, vineyards, and houses, that we might buy corn, because of the dearth.
Og sume sagde: «Åkrarne og vinhagarne og husi våre lyt me setja i pant for å få korn i dyrtidi!»
4 There were also that said, We have borrowed money for the king’s tribute, and that on our lands and vineyards.
Og andre sagde: «Me hev lote låne pengar på åkrarne og vinhagarne våre til å greida skatten til kongen.
5 Yet now our flesh is as the flesh of our brothers, our children as their children: and, see, we bring into bondage our sons and our daughters to be servants, and some of our daughters are brought to bondage already: neither is it in our power to redeem them; for other men have our lands and vineyards.
No er då våre kroppar likso gode som kropparne åt brørne våre, og våre born er jamgode med deira born. Like vel lyt me gjera sønerne og døtterne våre til trælar. Ja, sume av døtterne våre er alt trælka; og me hev ikkje magt til å hindra det; for åkrarne og vinhagarne våre høyrer dei hine til.»
6 And I was very angry when I heard their cry and these words.
Eg vart brennande harm då eg høyrde skriket deira og desse ordi.
7 Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said to them, You exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.
Då eg hadde samrådt meg med meg sjølv, skjemde eg på dei adelborne og formennerne og sagde til deim: «Oker er det de driv med brørne dykkar!» So stemde eg saman til eit stort folkemøte mot deim.
8 And I said to them, We after our ability have redeemed our brothers the Jews, which were sold to the heathen; and will you even sell your brothers? or shall they be sold to us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Og eg sagde til deim: «Etter evna hev me kjøpt frie dei jødiske brørne våre som var selde til heidningarne. Og so gjeng det burt og sel brørne dykkar, so dei lyt selja seg til oss!» Då tagde dei og fann inkje ord for seg.
9 Also I said, It is not good that you do: should you not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Og eg sagde: «Det er ikkje fint å fara åt soleis som det hev gjort. De burde då ferdast i otte for vår Gud, so ikkje heidningarne, fiendarne våre, skulde få grunn til å spotta oss.
10 I likewise, and my brothers, and my servants, might exact of them money and corn: I pray you, let us leave off this usury.
Eg og frendarne mine og drengjerne mine hev og pengar og korn å krevja av deim. Lat oss strukja den skuldi!
11 Restore, I pray you, to them, even this day, their lands, their vineyards, their olive groves, and their houses, also the hundredth part of the money, and of the corn, the wine, and the oil, that you exact of them.
Og de - kjære væne, gjev attende i dag åkrane og vinhagarne og oljeplantingarne og husi deira, og gjev deim etter rentorne det kunde krevja av deim av pengarne og kornet og druvesafti og oljen!»
12 Then said they, We will restore them, and will require nothing of them; so will we do as you say. Then I called the priests, and took an oath of them, that they should do according to this promise.
Dei svara: «Me gjev det attende og gjev upp kravi på deim. So som du hev sagt, vil me gjera.» Eg tok deim i eid, etter eg hadde kalla prestarne til, at dei skulde halda dette vedtaket.
13 Also I shook my lap, and said, So God shake out every man from his house, and from his labor, that performs not this promise, even thus be he shaken out, and emptied. And all the congregation said, Amen, and praised the LORD. And the people did according to this promise.
Og eg skok kappelumma mi med dei ordi: «Soleis skal Gud skaka frå hus og eiga kvar ein som ikkje held dette vedtaket; ja, soleis skal han verta skjeken og tom.» Og heile lyden sagde: «Ja, ja!» Og dei lova Herren, og heile folket gjorde etter dette vedtaket.
14 Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Dessutan lyt eg nemna: Frå den dagen eg vart utnemnd til jarl yver Jødeland, frå det tjugande til det tvo og trettiande styringsåret åt kong Artahsasta, i tolv år, hev korkje eg eller frendarne mine ete av jarlekosten.
15 But the former governors that had been before me were chargeable to the people, and had taken of them bread and wine, beside forty shekels of silver; yes, even their servants bore rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
Dei fyrre jarlarne, fyre min tid, tyngde på folket, og tok brød og vin av deim til yver fyrti lodd sylv. Jamvel drengjerne deira spela meister yver folket. Av age for Gud for ikkje eg åt soleis.
16 Yes, also I continued in the work of this wall, neither bought we any land: and all my servants were gathered thither to the work.
Dessutan var eg med og bygde på muren. Og ingen åker hev me kjøpt oss. Endå alle drengjerne mine hev vore samla til byggjearbeidet.
17 Moreover there were at my table an hundred and fifty of the Jews and rulers, beside those that came to us from among the heathen that are about us.
Og jødarne og formennerne, eit hundrad og femti mann, åt ved mitt bord, umfram deim som kom til oss frå heidningfolki rundt ikring.
18 Now that which was prepared for me daily was one ox and six choice sheep; also fowls were prepared for me, and once in ten days store of all sorts of wine: yet for all this required not I the bread of the governor, because the bondage was heavy on this people.
Og det vart tillaga på min kostnad kvar dag ein ukse og seks utvalde sauer, umfram fuglar, og tiande kvar dag mykje vin av alle slag; like vel kravde eg ikkje jarlekosten, for arbeidet låg tungt på dette folket.
19 Think on me, my God, for good, according to all that I have done for this people.
Kom meg i hug, min Gud, og rekna meg til godes alt det eg hev gjort for dette folket!
