Leviticus 10
1 And Nadab and Abihu, the sons of Aaron, took either of them his censer, and put fire therein, and put incense thereon, and offered strange fire before the LORD, which he commanded them not.
Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
2 And there went out fire from the LORD, and devoured them, and they died before the LORD.
Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
3 Then Moses said to Aaron, This is it that the LORD spoke, saying, I will be sanctified in them that come near me, and before all the people I will be glorified. And Aaron held his peace.
Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde.
4 And Moses called Mishael and Elzaphan, the sons of Uzziel the uncle of Aaron, and said to them, Come near, carry your brothers from before the sanctuary out of the camp.
Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!
5 So they went near, and carried them in their coats out of the camp; as Moses had said.
Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt.
6 And Moses said to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest you die, and lest wrath come on all the people: but let your brothers, the whole house of Israel, mourn the burning which the LORD has kindled.
Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt.
7 And you shall not go out from the door of the tabernacle of the congregation, lest you die: for the anointing oil of the LORD is on you. And they did according to the word of Moses.
Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa.
8 And the LORD spoke to Aaron, saying,
Og Herren talte til Aron og sa:
9 Do not drink wine nor strong drink, you, nor your sons with you, when you go into the tabernacle of the congregation, lest you die: it shall be a statute for ever throughout your generations:
Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø - det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt -
10 And that you may put difference between holy and unholy, and between unclean and clean;
så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent,
11 And that you may teach the children of Israel all the statutes which the LORD has spoken to them by the hand of Moses.
og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses.
12 And Moses spoke to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons that were left, Take the meat offering that remains of the offerings of the LORD made by fire, and eat it without leaven beside the altar: for it is most holy:
Så sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar, som ennu var i live: Ta det matoffer som er tilovers av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret; for det er høihellig.
13 And you shall eat it in the holy place, because it is your due, and your sons’ due, of the sacrifices of the LORD made by fire: for so I am commanded.
I skal ete det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; således er det mig befalt.
14 And the wave breast and heave shoulder shall you eat in a clean place; you, and your sons, and your daughters with you: for they be your due, and your sons’ due, which are given out of the sacrifices of peace offerings of the children of Israel.
Og svinge-brystet og løfte-låret skal I ete på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med dig; for det er gitt dig og dine barn som eders fastsatte del av Israels barns takkoffer.
15 The heave shoulder and the wave breast shall they bring with the offerings made by fire of the fat, to wave it for a wave offering before the LORD; and it shall be yours, and your sons’ with you, by a statute for ever; as the LORD has commanded.
Løfte-låret og svinge-brystet skal de bære frem sammen med ildofferfettstykkene og svinge dem for Herrens åsyn; og det skal være din og dine barns fastsatte del til evig tid, således som Herren har befalt.
16 And Moses diligently sought the goat of the sin offering, and, behold, it was burnt: and he was angry with Eleazar and Ithamar, the sons of Aaron which were left alive, saying,
Da nu Moses spurte efter syndoffer-bukken, viste det sig at den var opbrent; da blev han vred på Eleasar og Itamar, Arons sønner som ennu var i live, og han sa:
17 Why have you not eaten the sin offering in the holy place, seeing it is most holy, and God has given it you to bear the iniquity of the congregation, to make atonement for them before the LORD?
Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høihellig, og han har gitt eder det forat I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn.
18 Behold, the blood of it was not brought in within the holy place: you should indeed have eaten it in the holy place, as I commanded.
Blodet blev jo ikke båret inn i helligdommen; derfor skulde I ha ett kjøttet på det hellige sted, således som jeg har befalt.
19 And Aaron said to Moses, Behold, this day have they offered their sin offering and their burnt offering before the LORD; and such things have befallen me: and if I had eaten the sin offering to day, should it have been accepted in the sight of the LORD?
Da sa Aron til Moses: De har jo idag ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og enda er slik en ulykke hendt mig. Om jeg nu hadde ett syndoffer idag, skulde da det ha vært godt i Herrens øine?
20 And when Moses heard that, he was content.
Da Moses hørte dette, syntes han det var rett.
