Job 39
1 Know you the time when the wild goats of the rock bring forth? or can you mark when the hinds do calve?
Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
2 Can you number the months that they fulfill? or know you the time when they bring forth?
Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
3 They bow themselves, they bring forth their young ones, they cast out their sorrows.
Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
4 Their young ones are in good liking, they grow up with corn; they go forth, and return not to them.
På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
5 Who has sent out the wild ass free? or who has loosed the bands of the wild ass?
Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
6 Whose house I have made the wilderness, and the barren land his dwellings.
som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
7 He scorns the multitude of the city, neither regards he the crying of the driver.
Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
8 The range of the mountains is his pasture, and he searches after every green thing.
Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
9 Will the unicorn be willing to serve you, or abide by your crib?
Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
10 Can you bind the unicorn with his band in the furrow? or will he harrow the valleys after you?
Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
11 Will you trust him, because his strength is great? or will you leave your labor to him?
Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
12 Will you believe him, that he will bring home your seed, and gather it into your barn?
Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
13 Gave you the goodly wings to the peacocks? or wings and feathers to the ostrich?
Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
14 Which leaves her eggs in the earth, and warms them in dust,
Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
15 And forgets that the foot may crush them, or that the wild beast may break them.
ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
16 She is hardened against her young ones, as though they were not hers: her labor is in vain without fear;
Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
17 Because God has deprived her of wisdom, neither has he imparted to her understanding.
For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
18 What time she lifts up herself on high, she scorns the horse and his rider.
Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
19 Have you given the horse strength? have you clothed his neck with thunder?
Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
20 Can you make him afraid as a grasshopper? the glory of his nostrils is terrible.
Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
21 He paws in the valley, and rejoices in his strength: he goes on to meet the armed men.
Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
22 He mocks at fear, and is not affrighted; neither turns he back from the sword.
Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
23 The quiver rattles against him, the glittering spear and the shield.
det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
24 He swallows the ground with fierceness and rage: neither believes he that it is the sound of the trumpet.
Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
25 He says among the trumpets, Ha, ha; and he smells the battle afar off, the thunder of the captains, and the shouting.
Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
26 Does the hawk fly by your wisdom, and stretch her wings toward the south?
Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
27 Does the eagle mount up at your command, and make her nest on high?
Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
28 She dwells and stays on the rock, on the crag of the rock, and the strong place.
Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
29 From there she seeks the prey, and her eyes behold afar off.
Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
30 Her young ones also suck up blood: and where the slain are, there is she.
Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
