Jeremiah 6

1 O you children of Benjamin, gather yourselves to flee out of the middle of Jerusalem, and blow the trumpet in Tekoa, and set up a sign of fire in Bethhaccerem: for evil appears out of the north, and great destruction.

Fly, de Benjamins-søner, ut or Jerusalem, og blås i herlur i Tekoa, og reis upp eit merke yver Bet-Hakkerem! for ei ulukka trugar nordantil med stor øydeleggjing.

2 I have likened the daughter of Zion to a comely and delicate woman.

Den fagre og kjælne, Sions dotter, henne tyner eg.

3 The shepherds with their flocks shall come to her; they shall pitch their tents against her round about; they shall feed every one in his place.

Til henne skal hyrdingar koma med hjorderne sine; dei slær upp tjeld rundt kringum henne, dei beiter av kvar sitt stykke.

4 Prepare you war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! for the day goes away, for the shadows of the evening are stretched out.

Vigsla dykk til strid mot henne! Statt upp og lat oss draga upp høgst å dag! Usæle me! For det lid på dagen, og kveldskuggarne lengjest.

5 Arise, and let us go by night, and let us destroy her palaces.

Statt upp og lat oss draga upp um natti, og lat oss leggja hennar borghaller øyde!

6 For thus has the LORD of hosts said, Hew you down trees, and cast a mount against Jerusalem: this is the city to be visited; she is wholly oppression in the middle of her.

For so segjer Herren, allhers drott: Hogg tre og kasta upp ein voll mot Jerusalem! Det er byen som skal verta heimsøkt; han er fullsett med vondskap all igjenom.

7 As a fountain casts out her waters, so she casts out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.

Likeins som brunnen let vatn vella fram, soleis let han sin vondskap vella fram. Valdsverk og tjon høyrest der, sår og slag er stødt framfor mi åsyn.

8 Be you instructed, O Jerusalem, lest my soul depart from you; lest I make you desolate, a land not inhabited.

Lat deg segja, Jerusalem, so mi sjæl ikkje skal venda seg frå deg, so eg ikkje skal gjera deg til ei audn, til eit ubygt land.

9 Thus says the LORD of hosts, They shall thoroughly glean the remnant of Israel as a vine: turn back your hand as a grape gatherer into the baskets.

So segjer Herren, allhers drott: Ei attpå-sanking, liksom på eit vintre, skal dei gjera på leivningen av Israel.

10 To whom shall I speak, and give warning, that they may hear? behold, their ear is uncircumcised, and they cannot listen: behold, the word of the LORD is to them a reproach; they have no delight in it.

Kven skal eg tala til og vitna for, so dei høyrer? Sjå, øyra deira er u-umskore so dei ikkje kann gjeva gaum; sjå, Herrens ord er vorte til spott bland deim, dei likar det ikkje,

11 Therefore I am full of the fury of the LORD; I am weary with holding in: I will pour it out on the children abroad, and on the assembly of young men together: for even the husband with the wife shall be taken, the aged with him that is full of days.

Men eg er full av Herrens harm, eg er utmødd av å halda honom inne.

12 And their houses shall be turned to others, with their fields and wives together: for I will stretch out my hand on the inhabitants of the land, says the LORD.

Og husi deira skal koma i annan manns eige, deira jorder og konor like eins. For eg vil retta ut mi hand mot deim som bur i landet, segjer Herren.

13 For from the least of them even to the greatest of them every one is given to covetousness; and from the prophet even to the priest every one deals falsely.

For både små og store, alle saman søkjer dei låk vinning; både profet og prest, kvar ein fer med svik.

14 They have healed also the hurt of the daughter of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.

Og dei fer lettvint åt med å lækja mitt folks skade, med di dei segjer: «Fred, fred!» endå det ingen fred er.

15 Were they ashamed when they had committed abomination? no, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time that I visit them they shall be cast down, says the LORD.

Dei skal standa til skammar; for dei hev gjort skjemdarverk. Men dei korkje skjemmest eller veit kva det er å blygjast. Difor skal dei falla med deim som fell, den tid eg heimsøkjer deim, skal dei snåva, segjer Herren.

16 Thus says the LORD, Stand you in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and you shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.

So sagde Herren: Statt på vegarne og sjå etter og spør etter dei gamle stigarne, kvar vegen til det gode er, og ferdast so på den, so skal de finna kvild for sjælerne dykkar. Men dei sagde: «Me vil ikkje ferdast på honom.»

17 Also I set watchmen over you, saying, Listen to the sound of the trumpet. But they said, We will not listen.

Og eg sette vaktmenner yver dykk og sagde: «Lyd vel etter lurljomen!» Men dei sagde: «Me vil ikkje lyda etter.»

18 Therefore hear, you nations, and know, O congregation, what is among them.

Difor høyr, de folk, og få vit på, du lyd, kva som i deim bur.

19 Hear, O earth: behold, I will bring evil on this people, even the fruit of their thoughts, because they have not listened to my words, nor to my law, but rejected it.

Høyr det, du jord: sjå, eg fører ulukka yver dette folk - den grøda deira løynderåder hev bore - for dei hev ikkje gjeve gaum etter mine ord, og loverne mine mismætte dei.

20 To what purpose comes there to me incense from Sheba, and the sweet cane from a far country? your burnt offerings are not acceptable, nor your sacrifices sweet to me.

Kva skal eg med røykjelse som kjem frå Sjeba, og med den beste kalmus frå eit land langt burte? Brennofferi dykkar er ikkje til hugnad, og slagtofferi hev eg ikkje hug på.

21 Therefore thus says the LORD, Behold, I will lay stumbling blocks before this people, and the fathers and the sons together shall fall on them; the neighbor and his friend shall perish.

Difor, so segjer Herren: Sjå, eg legg støytesteinar for dette folket, og feder og søner saman skal snåva på deim, granne med granne skal verta tynt.

22 Thus says the LORD, Behold, a people comes from the north country, and a great nation shall be raised from the sides of the earth.

So segjer Herren: Sjå, eit folk kjem frå Norderlandet, ei stor tjod ris upp frå utkanten av jordi.

23 They shall lay hold on bow and spear; they are cruel, and have no mercy; their voice roars like the sea; and they ride on horses, set in array as men for war against you, O daughter of Zion.

Um boge og spjot held dei traust, illharde er dei og syner ikkje miskunn. Røysti deira marmar som havet, og på hestar kjem dei ridande, budde som menner til strid mot deg, du dotter Sion.

24 We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.

Me hev fenge fretnader um deim, magtstolne seig våre hender; me tok fæla, fekk flagor som kvinna i føderider.

25 Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy and fear is on every side.

Gakk ikkje ut på marki og ferdast ikkje på vegen! For fienden hev sverd; rædsla rundt ikring.

26 O daughter of my people, gird you with sackcloth, and wallow yourself in ashes: make you mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come on us.

Du dotter, mitt folk, gyrd deg med sekk og velt deg i oska, set i syrgjelæte som yver ein einberning, øya deg sårt! For brått kjem tynaren yver oss.

27 I have set you for a tower and a fortress among my people, that you may know and try their way.

Eg hev sett deg til ransakar hjå mitt folk - til ei borg - so du skal kjenna og ransaka deira veg.

28 They are all grievous rebels, walking with slanders: they are brass and iron; they are all corrupters.

Alle saman er dei fråfalne og stridige; dei gjeng og baktalar, dei er kopar og jarn; alle saman fer dei med tyning og tjon.

29 The bellows are burned, the lead is consumed of the fire; the founder melts in vain: for the wicked are not plucked away.

Smidjebelgen hev blåse, men av elden kjem berre bly; til fåfengs var den reinsande smelting, og dei vonde vart ikkje utskilde.

30 Reprobate silver shall men call them, because the LORD has rejected them.

«Sylv som er vanda» kallar dei deim, for Herren hev vanda deim.