Song of Solomon 2
1 I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
2 As a lily among thorns, so is my love among the daughters.
Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
3 As an apple-tree among the trees of the wood, so is my beloved among the sons. Under its shadow I delighted to sit, and its fruit was sweet to my taste.
Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
4 He hath brought me to the banqueting-house, and his banner over me is love.
Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
5 'Stay ye me with dainties, refresh me with apples; for I am love-sick.'
Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 Let his left hand be under my head, and his right hand embrace me.
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
7 'I adjure you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles, and by the hinds of the field, that ye awaken not, nor stir up love, until it please.'
Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
8 Hark! my beloved! behold, he cometh, leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
9 My beloved is like a gazelle or a young hart; behold, he standeth behind our wall, he looketh in through the windows, he peereth through the lattice.
Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
10 My beloved spoke, and said unto me: 'Rise up, my love, my fair one, and come away.
Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
11 For, lo, the winter is past, the rain is over and gone;
For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
12 The flowers appear on the earth; the time of singing is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
13 The fig-tree putteth forth her green figs, and the vines in blossom give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
14 O my dove, that art in the clefts of the rock, in the covert of the cliff, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.'
Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
15 'Take us the foxes, the little foxes, that spoil the vineyards; for our vineyards are in blossom.'
Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
16 My beloved is mine, and I am his, that feedeth among the lilies.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
17 Until the day breathe, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be thou like a gazelle or a young hart upon the mountains of spices.
Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
