Psalms 95

1 O come, let us sing unto the LORD; let us shout for joy to the Rock of our salvation.

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Let us come before His presence with thanksgiving, let us shout for joy unto Him with psalms.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For the LORD is a great God, and a great King above all gods;

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 In whose hand are the depths of the earth; the heights of the mountains are His also.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 The sea is His, and He made it; and His hands formed the dry land.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 O come, let us bow down and bend the knee; let us kneel before the LORD our Maker;

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 For He is our God, and we are the people of His pasture, and the flock of His hand. To-day, if ye would but hearken to His voice!

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 'Harden not your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness;

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 When your fathers tried Me, proved Me, even though they saw My work.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 For forty years was I wearied with that generation, and said: It is a people that do err in their heart, and they have not known My ways;

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 Wherefore I swore in My wrath, that they should not enter into My rest.'

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»