Psalms 9
1 For the Leader; upon Muthlabben. A Psalm of David. I will give thanks unto the LORD with my whole heart; I will tell of all Thy marvellous works.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 I will be glad and exult in Thee; I will sing praise to Thy name, O Most High:
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 When mine enemies are turned back, they stumble and perish at Thy presence;
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 For Thou hast maintained my right and my cause; Thou sattest upon the throne as the righteous Judge.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Thou hast rebuked the nations, Thou hast destroyed the wicked, Thou hast blotted out their name for ever and ever.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 O thou enemy, the waste places are come to an end for ever; and the cities which thou didst uproot, their very memorial is perished.
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 But the LORD is enthroned for ever; He hath established His throne for judgment.
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 And He will judge the world in righteousness, He will minister judgment to the peoples with equity.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 The LORD also will be a high tower for the oppressed, a high tower in times of trouble;
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 And they that know Thy name will put their trust in Thee; for thou, LORD, hast not forsaken them that seek Thee.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Sing praises to the LORD, who dwelleth in Zion; declare among the peoples His doings.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 For He that avengeth blood hath remembered them; He hath not forgotten the cry of the humble.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Be gracious unto me, O LORD, behold mine affliction at the hands of them that hate me; Thou that liftest me up from the gates of death;
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 That I may tell of all Thy praise in the gates of the daughter of Zion, that I may rejoice in Thy salvation.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 The nations are sunk down in the pit that they made; in the net which they hid is their own foot taken.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 The LORD hath made Himself known, He hath executed judgment, the wicked is snared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 For the needy shall not alway be forgotten, nor the expectation of the poor perish for ever.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Arise, O LORD, let not man prevail; let the nations be judged in Thy sight.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Set terror over them, O LORD; let the nations know they are but men. (Selah)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
