Psalms 88
1 A Song, a Psalm of the sons of Korah; for the Leader; upon Mahalath Leannoth. Maschil of Heman the Ezrahite. O LORD, God of my salvation, what time I cry in the night before Thee,
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer come before Thee, incline Thine ear unto my cry.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted with them that go down into the pit; I am become as a man that hath no help;
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Set apart among the dead, like the slain that lie in the grave, whom Thou rememberest no more; and they are cut off from Thy hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Thou hast laid me in the nethermost pit, in dark places, in the deeps.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Thy wrath lieth hard upon me, and all Thy waves Thou pressest down. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Thou hast put mine acquaintance far from me; Thou hast made me an abomination unto them; I am shut up, and I cannot come forth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mine eye languisheth by reason of affliction; I have called upon Thee, O LORD, every day, I have spread forth my hands unto Thee.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Wilt Thou work wonders for the dead? Or shall the shades arise and give Thee thanks? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall Thy mercy be declared in the grave? or Thy faithfulness in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall Thy wonders be known in the dark? and Thy righteousness in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But as for me, unto Thee, O LORD, do I cry, and in the morning doth my prayer come to meet Thee.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 LORD, why castest Thou off my soul? Why hidest Thou Thy face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am afflicted and at the point of death from my youth up; I have borne Thy terrors, I am distracted.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Thy fierce wrath is gone over me; Thy terrors have cut me off.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They came round about me like water all the day; they compassed me about together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Friend and companion hast Thou put far from me, and mine acquaintance into darkness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
