Psalms 88
1 A Song, a Psalm of the sons of Korah; for the Leader; upon Mahalath Leannoth. Maschil of Heman the Ezrahite. O LORD, God of my salvation, what time I cry in the night before Thee,
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer come before Thee, incline Thine ear unto my cry.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am counted with them that go down into the pit; I am become as a man that hath no help;
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Set apart among the dead, like the slain that lie in the grave, whom Thou rememberest no more; and they are cut off from Thy hand.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Thou hast laid me in the nethermost pit, in dark places, in the deeps.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Thy wrath lieth hard upon me, and all Thy waves Thou pressest down. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Thou hast put mine acquaintance far from me; Thou hast made me an abomination unto them; I am shut up, and I cannot come forth.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mine eye languisheth by reason of affliction; I have called upon Thee, O LORD, every day, I have spread forth my hands unto Thee.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Wilt Thou work wonders for the dead? Or shall the shades arise and give Thee thanks? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Shall Thy mercy be declared in the grave? or Thy faithfulness in destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Shall Thy wonders be known in the dark? and Thy righteousness in the land of forgetfulness?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But as for me, unto Thee, O LORD, do I cry, and in the morning doth my prayer come to meet Thee.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 LORD, why castest Thou off my soul? Why hidest Thou Thy face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I am afflicted and at the point of death from my youth up; I have borne Thy terrors, I am distracted.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Thy fierce wrath is gone over me; Thy terrors have cut me off.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They came round about me like water all the day; they compassed me about together.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Friend and companion hast Thou put far from me, and mine acquaintance into darkness.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
