< Psalms 82 >
1 A Psalm of Asaph. God standeth in the congregation of God; in the midst of the judges He judgeth:
Ein salme av Asaf. Gud stend i Guds samling; midt imillom gudar held han dom:
2 'How long will ye judge unjustly, and respect the persons of the wicked? (Selah)
«Kor lenge vil de døma rangt og halda med dei ugudlege? (Sela)
3 Judge the poor and fatherless; do justice to the afflicted and destitute.
Døm den ringe og farlause! Lat armingen og den fatige få sin rett!
4 Rescue the poor and needy; deliver them out of the hand of the wicked.
Berga den ringe og fatige, frels han frå handi åt dei ugudlege!
5 They know not, neither do they understand; they go about in darkness; all the foundations of the earth are moved.
Dei veit inkje og skynar inkje, dei ferdast i myrker; alle grunnvollar til jordi ruggar.
6 I said: Ye are godlike beings, and all of you sons of the Most High.
Eg hev sagt: «De er gudar, søner til den Høgste er de alle.»
7 Nevertheless ye shall die like men, and fall like one of the princes.'
Men sanneleg, som menneskje skal de døy, og som ein av hovdingarne skal de falla.»
8 Arise, O God, judge the earth; for Thou shalt possess all nations.
Statt upp, Gud, haldt dom yver jordi! For du eig alle heidningar.