Psalms 81
1 For the Leader; upon the Gittith. A Psalm of Asaph. Sing aloud unto God our strength; shout unto the God of Jacob.
Til songmeisteren, etter Gittit; av Asaf. Syng med fagnad for Gud, vår styrke! Ropa med gleda for Jakobs Gud!
2 Take up the melody, and sound the timbrel, the sweet harp with the psaltery.
Set i med song, og lat trumma høyrast, den væne cither med harpa!
3 Blow the horn at the new moon, at the full moon for our feast-day.
Blås i lur ved nymåne, ved fullmåne på vår høgtidsdag!
4 For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.
For det er ei lov for Israel, ein rett for Jakobs Gud.
5 He appointed it in Joseph for a testimony, when He went forth against the land of Egypt. The speech of one that I knew not did I hear:
Han sette det til eit vitnemål i Josef då han drog ut gjenom Egyptarland. - Eit mål som eg ikkje kjende, høyrde eg:
6 'I removed his shoulder from the burden; His hands were freed from the basket.
«Eg løyste hans oksl frå byrdi, hans hender vart frie frå berekorgi.
7 Thou didst call in trouble, and I rescued thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
I trengsla ropa du, og eg fria deg ut, eg svara deg, løynd i toresky, eg prøvde deg ved Meribavatni. (Sela)
8 Hear, O My people, and I will admonish thee: O Israel, if thou wouldest hearken unto Me!
Høyr, mitt folk, so vil eg vitna for deg! Israel, gjev du vilde høyra på meg!
9 There shall no strange god be in thee; neither shalt thou worship any foreign god.
Det skal ikkje finnast nokon annan gud hjå deg, og du skal ikkje tilbeda ein framand gud.
10 I am the LORD thy God, who brought thee up out of the land of Egypt; open thy mouth wide, and I will fill it.
Eg er Herren, din Gud, som førde deg upp frå Egyptarland, lat munnen vidt upp, at eg kann fylla honom!
11 But My people hearkened not to My voice; and Israel would none of Me.
Men folket mitt høyrde ikkje på mi røyst, og Israel vilde ikkje lyda meg.
12 So I let them go after the stubbornness of their heart, that they might walk in their own counsels.
So let eg deim fara med sitt harde hjarta, at dei kunde ganga i sine eigne råder.
13 Oh that My people would hearken unto Me, that Israel would walk in My ways!
Gjev mitt folk vilde høyra på meg, gjev Israel vilde vandra på mine vegar!
14 I would soon subdue their enemies, and turn My hand against their adversaries.
Snart skulde eg då bøygja deira fiendar, eg skulde venda mi hand imot deira motstandarar.
15 The haters of the LORD should dwindle away before Him; and their punishment should endure for ever.
Dei som hatar Herren, skulde høla honom, og deira tid skulde vara æveleg.
16 They should also be fed with the fat of wheat; and with honey out of the rock would I satisfy thee.'
Og eg skulde føda honom med den beste kveite, og frå berget skulde eg metta deg med honning.»
