Psalms 81
1 For the Leader; upon the Gittith. A Psalm of Asaph. Sing aloud unto God our strength; shout unto the God of Jacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Take up the melody, and sound the timbrel, the sweet harp with the psaltery.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blow the horn at the new moon, at the full moon for our feast-day.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 He appointed it in Joseph for a testimony, when He went forth against the land of Egypt. The speech of one that I knew not did I hear:
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 'I removed his shoulder from the burden; His hands were freed from the basket.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Thou didst call in trouble, and I rescued thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Hear, O My people, and I will admonish thee: O Israel, if thou wouldest hearken unto Me!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 There shall no strange god be in thee; neither shalt thou worship any foreign god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 I am the LORD thy God, who brought thee up out of the land of Egypt; open thy mouth wide, and I will fill it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 But My people hearkened not to My voice; and Israel would none of Me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 So I let them go after the stubbornness of their heart, that they might walk in their own counsels.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Oh that My people would hearken unto Me, that Israel would walk in My ways!
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 I would soon subdue their enemies, and turn My hand against their adversaries.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 The haters of the LORD should dwindle away before Him; and their punishment should endure for ever.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 They should also be fed with the fat of wheat; and with honey out of the rock would I satisfy thee.'
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
