Psalms 80
1 For the Leader; upon Shoshannim. A testimony. A Psalm of Asaph. Give ear, O Shepherd of Israel, Thou that leadest Joseph like a flock; Thou that art enthroned upon the cherubim, shine forth.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up Thy might, and come to save us.
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 O God, restore us; and cause Thy face to shine, and we shall be saved.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 O LORD God of hosts, how long wilt Thou be angry against the prayer of Thy people?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 Thou hast fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Thou makest us a strife unto our neighbours; and our enemies mock as they please.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 O God of hosts, restore us; and cause Thy face to shine, and we shall be saved.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 Thou didst pluck up a vine out of Egypt; Thou didst drive out the nations, and didst plant it.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Thou didst clear a place before it, and it took deep root, and filled the land.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 The mountains were covered with the shadow of it, and the mighty cedars with the boughs thereof.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 She sent out her branches unto the sea, and her shoots unto the River.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Why hast Thou broken down her fences, so that all they that pass by the way do pluck her?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 The boar out of the wood doth ravage it, that which moveth in the field feedeth on it.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 O God of hosts, return, we beseech Thee; look from heaven, and behold, and be mindful of this vine,
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 And of the stock which Thy right hand hath planted, and the branch that Thou madest strong for Thyself.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 It is burned with fire, it is cut down; they perish at the rebuke of Thy countenance.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Let Thy hand be upon the man of Thy right hand, upon the son of man whom Thou madest strong for Thyself.
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 So shall we not turn back from Thee; quicken Thou us, and we will call upon Thy name.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 O LORD God of hosts, restore us; cause Thy face to shine, and we shall be saved.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
