< Psalms 77 >
1 For the Leader; for Jeduthun. A Psalm of Asaph. I will lift up my voice unto God, and cry; I will lift up my voice unto God, that He may give ear unto me.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In the day of my trouble I seek the Lord; with my hand uplifted, mine eye streameth in the night without ceasing; my soul refuseth to be comforted.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 When I think thereon, O God, I must moan; when I muse thereon, my spirit fainteth. (Selah)
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 Thou holdest fast the lids of mine eyes; I am troubled, and cannot speak.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 I have pondered the days of old, the years of ancient times.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 In the night I will call to remembrance my song; I will commune with mine own heart; and my spirit maketh diligent search:
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 'Will the Lord cast off for ever? and will He be favourable no more?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Is His mercy clean gone for ever? Is His promise come to an end for evermore?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Hath God forgotten to be gracious? Hath He in anger shut up his compassions?' (Selah)
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 And I say: 'This is my weakness, that the right hand of the Most High could change.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 I will make mention of the deeds of the LORD; yea, I will remember Thy wonders of old.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 I will meditate also upon all Thy work, and muse on Thy doings.'
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 O God, Thy way is in holiness; who is a great god like unto God?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 Thou art the God that doest wonders; Thou hast made known Thy strength among the peoples.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 Thou hast with Thine arm redeemed Thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 The waters saw Thee, O God; the waters saw Thee, they were in pain; the depths also trembled.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 The clouds flooded forth waters; the skies sent out a sound; Thine arrows also went abroad.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 The voice of Thy thunder was in the whirlwind; the lightnings lighted up the world; the earth trembled and shook.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Thy way was in the sea, and Thy path in the great waters, and Thy footsteps were not known.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 Thou didst lead Thy people like a flock, by the hand of Moses and Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.