Psalms 73
1 BOOK III A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, even to such as are pure in heart.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 For there are no pangs at their death, and their body is sound.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 In the trouble of man they are not; neither are they plagued like men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride is as a chain about their neck; violence covereth them as a garment.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their eyes stand forth from fatness; they are gone beyond the imaginations of their heart.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They scoff, and in wickedness utter oppression; they speak as if there were none on high.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They have set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore His people return hither; and waters of fullness are drained out by them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they say: 'How doth God know? And is there knowledge in the Most High?'
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, such are the wicked; and they that are always at ease increase riches.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Surely in vain have I cleansed my heart, and washed my hands in innocency;
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 For all the day have I been plagued, and my chastisement came every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I had said: 'I will speak thus', behold, I had been faithless to the generation of Thy children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 And when I pondered how I might know this, it was wearisome in mine eyes;
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Until I entered into the sanctuary of God, and considered their end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely Thou settest them in slippery places; Thou hurlest them down to utter ruin.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How are they become a desolation in a moment! They are wholly consumed by terrors.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As a dream when one awaketh, so, O Lord, when Thou arousest Thyself, Thou wilt despise their semblance.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 For my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins.
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 But I was brutish, and ignorant; I was as a beast before Thee.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Nevertheless I am continually with Thee; Thou holdest my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Thou wilt guide me with Thy counsel, and afterward receive me with glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom have I in heaven but Thee? And beside Thee I desire none upon earth.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My flesh and my heart faileth; but God is the rock of my heart and my portion for ever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For, lo, they that go far from Thee shall perish; Thou dost destroy all them that go astray from Thee.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But as for me, the nearness of God is my good; I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all Thy works.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
