Psalms 73
1 BOOK III A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, even to such as are pure in heart.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For there are no pangs at their death, and their body is sound.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 In the trouble of man they are not; neither are they plagued like men.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore pride is as a chain about their neck; violence covereth them as a garment.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Their eyes stand forth from fatness; they are gone beyond the imaginations of their heart.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They scoff, and in wickedness utter oppression; they speak as if there were none on high.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They have set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therefore His people return hither; and waters of fullness are drained out by them.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And they say: 'How doth God know? And is there knowledge in the Most High?'
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Behold, such are the wicked; and they that are always at ease increase riches.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Surely in vain have I cleansed my heart, and washed my hands in innocency;
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 For all the day have I been plagued, and my chastisement came every morning.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If I had said: 'I will speak thus', behold, I had been faithless to the generation of Thy children.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 And when I pondered how I might know this, it was wearisome in mine eyes;
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Until I entered into the sanctuary of God, and considered their end.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Surely Thou settest them in slippery places; Thou hurlest them down to utter ruin.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How are they become a desolation in a moment! They are wholly consumed by terrors.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As a dream when one awaketh, so, O Lord, when Thou arousest Thyself, Thou wilt despise their semblance.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 For my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins.
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 But I was brutish, and ignorant; I was as a beast before Thee.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Nevertheless I am continually with Thee; Thou holdest my right hand.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Thou wilt guide me with Thy counsel, and afterward receive me with glory.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in heaven but Thee? And beside Thee I desire none upon earth.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 My flesh and my heart faileth; but God is the rock of my heart and my portion for ever.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For, lo, they that go far from Thee shall perish; Thou dost destroy all them that go astray from Thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But as for me, the nearness of God is my good; I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all Thy works.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
