Psalms 69
1 For the Leader; upon Shoshannim. A Psalm of David. Save me, O God; for the waters are come in even unto the soul.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 I am sunk in deep mire, where there is no standing; I am come into deep waters, and the flood overwhelmeth me.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 I am weary of my crying; my throat is dried; mine eyes fail while I wait for my God.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 They that hate me without a cause are more than the hairs of my head; they that would cut me off, being mine enemies wrongfully, are many; should I restore that which I took not away?
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 O God, Thou knowest my folly; and my trespasses are not hid from Thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Let not them that wait for Thee be ashamed through me, O Lord GOD of hosts; let not those that seek Thee be brought to confusion through me, O God of Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Because for Thy sake I have borne reproach; confusion hath covered my face.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 I am become a stranger unto my brethren, and an alien unto my mother's children.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Because zeal for Thy house hath eaten me up, and the reproaches of them that reproach Thee are fallen upon me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 And I wept with my soul fasting, and that became unto me a reproach.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 I made sackcloth also my garment, and I became a byword unto them.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 They that sit in the gate talk of me; and I am the song of the drunkards.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 But as for me, let my prayer be unto Thee, O LORD, in an acceptable time; O God, in the abundance of Thy mercy, answer me with the truth of Thy salvation.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Deliver me out of the mire, and let me not sink; let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Let not the waterflood overwhelm me, neither let the deep swallow me up; and let not the pit shut her mouth upon me.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Answer me, O LORD, for Thy mercy is good; according to the multitude of Thy compassions turn Thou unto me.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 And hide not Thy face from Thy servant; for I am in distress; answer me speedily.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Draw nigh unto my soul, and redeem it; ransom me because of mine enemies.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Thou knowest my reproach, and my shame, and my confusion; mine adversaries are all before Thee.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Reproach hath broken my heart; and I am sore sick; and I looked for some to show compassion, but there was none; and for comforters, but I found none.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Yea, they put poison into my food; and in my thirst they gave me vinegar to drink.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Let their table before them become a snare; and when they are in peace, let it become a trap.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to totter.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Pour out Thine indignation upon them, and let the fierceness of Thine anger overtake them.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Let their encampment be desolate; let none dwell in their tents.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 For they persecute him whom Thou hast smitten; and they tell of the pain of those whom Thou hast wounded.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Add iniquity unto their iniquity; and let them not come into Thy righteousness.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 But I am afflicted and in pain; let Thy salvation, O God, set me up on high.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify Him with thanksgiving.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 And it shall please the LORD better than a bullock that hath horns and hoofs.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 The humble shall see it, and be glad; ye that seek after God, let your heart revive.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 For the LORD hearkeneth unto the needy, and despiseth not His prisoners.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Let heaven and earth praise Him, the seas, and every thing that moveth therein.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 For God will save Zion, and build the cities of Judah; and they shall abide there, and have it in possession.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 The seed also of His servants shall inherit it; and they that love His name shall dwell therein.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
