Psalms 68
1 For the Leader. A Psalm of David, a Song. Let God arise, let His enemies be scattered; and let them that hate Him flee before Him.
Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
2 As smoke is driven away, so drive them away; as wax melteth before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.
Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
3 But let the righteous be glad, let them exult before God; yea, let them rejoice with gladness.
Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
4 Sing unto God, sing praises to His name; extol Him that rideth upon the skies, whose name is the LORD; and exult ye before Him.
Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
5 A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in His holy habitation.
Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
6 God maketh the solitary to dwell in a house; He bringeth out the prisoners into prosperity; the rebellious dwell but in a parched land.
Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
7 O God, when Thou wentest forth before Thy people, when Thou didst march through the wilderness; (Selah)
Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
8 The earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God; even yon Sinai trembled at the presence of God, the God of Israel.
då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
9 A bounteous rain didst Thou pour down, O God; when Thine inheritance was weary, Thou didst confirm it.
Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
10 Thy flock settled therein; Thou didst prepare in Thy goodness for the poor, O God.
Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
11 The Lord giveth the word; the women that proclaim the tidings are a great host.
Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
12 Kings of armies flee, they flee; and she that tarrieth at home divideth the spoil.
Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
13 When ye lie among the sheepfolds, the wings of the dove are covered with silver, and her pinions with the shimmer of gold.
Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
14 When the Almighty scattereth kings therein, it snoweth in Zalmon.
Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
15 A mountain of God is the mountain of Bashan; a mountain of peaks is the mountain of Bashan.
Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
16 Why look ye askance, ye mountains of peaks, at the mountain which God hath desired for His abode? Yea, the LORD will dwell therein for ever.
Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
17 The chariots of God are myriads, even thousands upon thousands; the Lord is among them, as in Sinai, in holiness.
Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
18 Thou hast ascended on high, Thou hast led captivity captive; Thou hast received gifts among men, yea, among the rebellious also, that the LORD God might dwell there.
Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
19 Blessed be the Lord, day by day He beareth our burden, even the God who is our salvation. (Selah)
Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
20 God is unto us a God of deliverances; and unto GOD the Lord belong the issues of death.
Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
21 Surely God will smite through the head of His enemies, the hairy scalp of him that goeth about in his guiltiness.
Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
22 The Lord said: 'I will bring back from Bashan, I will bring them back from the depths of the sea;
Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
23 That thy foot may wade through blood, that the tongue of thy dogs may have its portion from thine enemies.'
so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
24 They see Thy goings, O God, even the goings of my God, my King, in holiness.
Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
25 The singers go before, the minstrels follow after, in the midst of damsels playing upon timbrels.
Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
26 'Bless ye God in full assemblies, even the Lord, ye that are from the fountain of Israel.'
Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
27 There is Benjamin, the youngest, ruling them, the princes of Judah their council, the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
28 Thy God hath commanded thy strength; be strong, O God, Thou that hast wrought for us
Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
29 Out of Thy temple at Jerusalem, whither kings shall bring presents unto Thee.
For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
30 Rebuke the wild beast of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples, every one submitting himself with pieces of silver; He hath scattered the peoples that delight in war!
Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
31 Nobles shall come out of Egypt; Ethiopia shall hasten to stretch out her hands unto God.
Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
32 Sing unto God, ye kingdoms of the earth; O sing praises unto the Lord; (Selah)
De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
33 To Him that rideth upon the heavens of heavens, which are of old; lo, He uttereth His voice, a mighty voice.
Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
34 Ascribe ye strength unto God; His majesty is over Israel, and His strength is in the skies.
Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
35 Awful is God out of thy holy places; the God of Israel, He giveth strength and power unto the people; blessed be God.
Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
