Psalms 65
1 For the Leader. A Psalm. A Song of David. Praise waiteth for Thee, O God, in Zion; and unto Thee the vow is performed.
Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
2 O Thou that hearest prayer, unto Thee doth all flesh come.
Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
3 The tale of iniquities is too heavy for me; as for our transgressions, Thou wilt pardon them.
Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
4 Happy is the man whom Thou choosest, and bringest near, that he may dwell in Thy courts; may we be satisfied with the goodness of Thy house, the holy place of Thy temple!
Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
5 With wondrous works dost Thou answer us in righteousness, O God of our salvation; Thou the confidence of all the ends of the earth, and of the far distant seas;
Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
6 Who by Thy strength settest fast the mountains, who art girded about with might;
Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
7 Who stillest the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the tumult of the peoples;
Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
8 So that they that dwell in the uttermost parts stand in awe of Thy signs; Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
9 Thou hast remembered the earth, and watered her, greatly enriching her, with the river of God that is full of water; Thou preparest them corn, for so preparest Thou her.
Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
10 Watering her ridges abundantly, settling down the furrows thereof, Thou makest her soft with showers; Thou blessest the growth thereof.
Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
11 Thou crownest the year with Thy goodness; and Thy paths drop fatness.
Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
12 The pastures of the wilderness do drop; and the hills are girded with joy.
Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
13 The meadows are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.
Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
