Psalms 60

1 For the Leader; upon Shushan Eduth; Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, and Joab returned, and smote of Edom in the Valley of Salt twelve thousand. O God, Thou hast cast us off, Thou hast broken us down; Thou hast been angry; O restore us.

Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

2 Thou hast made the land to shake, Thou hast cleft it; heal the breaches thereof; for it tottereth.

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

3 Thou hast made Thy people to see hard things; Thou hast made us to drink the wine of staggering.

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

4 Thou hast given a banner to them that fear Thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

5 That Thy beloved may be delivered, save with Thy right hand, and answer me.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

6 God spoke in His holiness, that I would exult; that I would divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

7 Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim also is the defence of my head; Judah is my sceptre.

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

8 Moab is my washpot; upon Edom do I cast my shoe; Philistia, cry aloud because of me!

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

9 Who will bring me into the fortified city? Who will lead me unto Edom?

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

10 Hast not Thou, O God, cast us off? And Thou goest not forth, O God, with our hosts.

Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

11 Give us help against the adversary; for vain is the help of man.

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

12 Through God we shall do valiantly; for He it is that will tread down our adversaries.

Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.