Psalms 56

1 For the Leader; upon Jonath-elem-rehokim. A Psalm of David; Michtam; when the Philistines took him in Gath. Be gracious unto me, O God, for man would swallow me up; all the day he fighting oppresseth me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 They that lie in wait for me would swallow me up all the day; for they are many that fight against me, O Most High,

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 In the day that I am afraid, I will put my trust in Thee.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God — I will praise His word — in God do I trust, I will not be afraid; what can flesh do unto me?

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All the day they trouble mine affairs; all their thoughts are against me for evil.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They gather themselves together, they hide themselves, they mark my steps; according as they have waited for my soul.

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 Because of iniquity cast them out; in anger bring down the peoples, O God.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 Thou has counted my wanderings; put Thou my tears into Thy bottle; are they not in Thy book?

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then shall mine enemies turn back in the day that I call; this I know, that God is for me.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God — I will praise His word — in the LORD — I will praise His word —

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 In God do I trust, I will not be afraid; what can man do unto me?

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 Thy vows are upon me, O God; I will render thank-offerings unto Thee.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For thou hast delivered my soul from death; hast Thou not delivered my feet from stumbling? that I may walk before God in the light of the living.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.