< Psalms 49 >

1 For the Leader; a Psalm of the sons of Korah. Hear this, all ye peoples; give ear, all ye inhabitants of the world,
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
2 Both low and high, rich and poor together.
både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
3 My mouth shall speak wisdom, and the meditation of my heart shall be understanding.
Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
4 I will incline mine ear to a parable; I will open my dark saying upon the harp.
Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
5 Wherefore should I fear in the days of evil, when the iniquity of my supplanters compasseth me about,
Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
6 Of them that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches?
dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
7 No man can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him —
Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
8 For too costly is the redemption of their soul, and must be let alone for ever —
- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
9 That he should still live alway, that he should not see the pit.
so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
10 For he seeth that wise men die, the fool and the brutish together perish, and leave their wealth to others.
Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
11 Their inward thought is, that their houses shall continue for ever, and their dwelling-places to all generations; they call their lands after their own names.
Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
12 But man abideth not in honour; he is like the beasts that perish.
Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
13 This is the way of them that are foolish, and of those who after them approve their sayings. (Selah)
So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
14 Like sheep they are appointed for the nether-world; death shall be their shepherd; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their form shall be for the nether-world to wear away, that there be no habitation for it. (Sheol h7585)
Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
15 But God will redeem my soul from the power of the nether-world; for He shall receive me. (Selah) (Sheol h7585)
Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
16 Be not thou afraid when one waxeth rich, when the wealth of his house is increased;
Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
17 For when he dieth he shall carry nothing away; his wealth shall not descend after him.
For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
18 Though while he lived he blessed his soul: 'Men will praise thee, when thou shalt do well to thyself';
Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
19 It shall go to the generation of his fathers; they shall never see the light.
so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
20 Man that is in honour understandeth not; he is like the beasts that perish.
Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.

< Psalms 49 >