Psalms 43

1 Be Thou my judge, O God, and plead my cause against an ungodly nation; O deliver me from the deceitful and unjust man.

Døm meg, Gud, og før mi sak mot folk utan miskunn, frels meg frå falsk og rettarlaus mann!

2 For Thou art the God of my strength; why hast Thou cast me off? Why go I mourning under the oppression of the enemy?

For du er den Gud som er mi vern. Kvi hev du støytt meg burt? Kvi skal eg ganga svartklædd under fiende-trykk?

3 O send out Thy light and Thy truth; let them lead me; let them bring me unto Thy holy mountain, and to Thy dwelling-places.

Send ditt ljos og di sanning, lat deim leida meg, lat deim føra meg til ditt heilage fjell og til dine bustader,

4 Then will I go unto the altar of God, unto God, my exceeding joy; and praise Thee upon the harp, O God, my God.

so eg kann koma til Guds altar, til Gud, min fagnad og mi gleda, og lova deg på cither, Gud, min Gud!

5 Why art thou cast down, O my soul? and why moanest thou within me? Hope thou in God; for I shall yet praise Him, the salvation of my countenance, and my God.

Kvi er du nedbøygd, mi sjæl, og kvi bruser du i meg? Venta på Gud, for eg skal endå lova honom, mitt andlits frelsa og min Gud.