Psalms 38

1 A Psalm of David, to make memorial. O LORD, rebuke me not in Thine anger; neither chasten me in Thy wrath.

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 For Thine arrows are gone deep into me, and Thy hand is come down upon me.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 There is no soundness in my flesh because of Thine indignation; neither is there any health in my bones because of my sin.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 For mine iniquities are gone over my head; as a heavy burden they are too heavy for me.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 My wounds are noisome, they fester, because of my foolishness.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 I am bent and bowed down greatly; I go mourning all the day.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 For my loins are filled with burning; and there is no soundness in my flesh.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 I am benumbed and sore crushed; I groan by reason of the moaning of my heart.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Lord, all my desire is before Thee; and my sighing is not hid from Thee.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 My heart fluttereth, my strength faileth me; as for the light of mine eyes, it also is gone from me.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 My friends and my companions stand aloof from my plague; and my kinsmen stand afar off.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 They also that seek after my life lay snares for me; and they that seek my hurt speak crafty devices, and utter deceits all the day.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 But I am as a deaf man, I hear not; and I am as a dumb man that openeth not his mouth.

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Yea, I am become as a man that heareth not, and in whose mouth are no arguments.

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 For in Thee, O LORD, do I hope; Thou wilt answer, O Lord my God.

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 For I said: 'Lest they rejoice over me; when my foot slippeth, they magnify themselves against me.'

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 For I am ready to halt, and my pain is continually before me.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 For I do declare mine iniquity; I am full of care because of my sin.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 But mine enemies are strong in health; and they that hate me wrongfully are multiplied.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 They also that repay evil for good are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Forsake me not, O LORD; O my God, be not far from me.

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Make haste to help me, O LORD, my salvation.

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!