Psalms 38
1 A Psalm of David, to make memorial. O LORD, rebuke me not in Thine anger; neither chasten me in Thy wrath.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For Thine arrows are gone deep into me, and Thy hand is come down upon me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 There is no soundness in my flesh because of Thine indignation; neither is there any health in my bones because of my sin.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For mine iniquities are gone over my head; as a heavy burden they are too heavy for me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds are noisome, they fester, because of my foolishness.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am bent and bowed down greatly; I go mourning all the day.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my loins are filled with burning; and there is no soundness in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am benumbed and sore crushed; I groan by reason of the moaning of my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Lord, all my desire is before Thee; and my sighing is not hid from Thee.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart fluttereth, my strength faileth me; as for the light of mine eyes, it also is gone from me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My friends and my companions stand aloof from my plague; and my kinsmen stand afar off.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 They also that seek after my life lay snares for me; and they that seek my hurt speak crafty devices, and utter deceits all the day.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But I am as a deaf man, I hear not; and I am as a dumb man that openeth not his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Yea, I am become as a man that heareth not, and in whose mouth are no arguments.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For in Thee, O LORD, do I hope; Thou wilt answer, O Lord my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said: 'Lest they rejoice over me; when my foot slippeth, they magnify themselves against me.'
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I am ready to halt, and my pain is continually before me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For I do declare mine iniquity; I am full of care because of my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 But mine enemies are strong in health; and they that hate me wrongfully are multiplied.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 They also that repay evil for good are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Forsake me not, O LORD; O my God, be not far from me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Make haste to help me, O LORD, my salvation.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
