Psalms 35
1 A Psalm of David. Strive, O LORD, with them that strive with me; fight against them that fight against me.
Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
2 Take hold of shield and buckler, and rise up to my help.
Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
3 Draw out also the spear, and the battle-axe, against them that pursue me; say unto my soul: 'I am Thy salvation.'
Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
4 Let them be ashamed and brought to confusion that seek after my soul; let them be turned back and be abashed that devise my hurt.
Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
5 Let them be as chaff before the wind, the angel of the LORD thrusting them.
Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
6 Let their way be dark and slippery, the angel of the LORD pursuing them.
Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
7 For without cause have they hid for me the pit, even their net, without cause have they digged for my soul.
For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
8 Let destruction come upon him unawares; and let his net that he hath hid catch himself; with destruction let him fall therein.
Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
9 And my soul shall be joyful in the LORD; it shall rejoice in His salvation.
Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
10 All my bones shall say: 'LORD, who is like unto Thee, who deliverest the poor from him that is too strong for him, yea, the poor and the needy from him that spoileth him?'
Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
11 Unrighteous witnesses rise up; they ask me of things that I know not.
Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
12 They repay me evil for good; bereavement is come to my soul.
Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth, I afflicted my soul with fasting; and my prayer, may it return into mine own bosom.
Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
14 I went about as though it had been my friend or my brother; I bowed down mournful, as one that mourneth for his mother.
Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
15 But when I halt they rejoice, and gather themselves together; the abjects gather themselves together against me, and those whom I know not; they tear me, and cease not;
Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
16 With the profanest mockeries of backbiting they gnash at me with their teeth.
Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
17 Lord, how long wilt Thou look on? Rescue my soul from their destructions, mine only one from the lions.
Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
18 I will give Thee thanks in the great congregation; I will praise Thee among a numerous people.
Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
19 Let not them that are wrongfully mine enemies rejoice over me; neither let them wink with the eye that hate me without a cause.
Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
20 For they speak not peace; but they devise deceitful matters against them that are quiet in the land.
For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
21 Yea, they open their mouth wide against me; they say: 'Aha, aha, our eye hath seen it.'
Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
22 Thou hast seen, O LORD; keep not silence; O Lord, be not far from me.
Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
23 Rouse Thee, and awake to my judgment, even unto my cause, my God and my Lord.
Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
24 Judge me, O LORD my God, according to Thy righteousness; and let them not rejoice over me.
Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
25 Let them not say in their heart: 'Aha, we have our desire'; let them not say: 'We have swallowed him up.'
Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
26 Let them be ashamed and abashed together that rejoice at my hurt; let them be clothed with shame and confusion that magnify themselves against me.
Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
27 Let them shout for joy, and be glad, that delight in my righteousness; yea, let them say continually: 'Magnified be the LORD, who delighteth in the peace of His servant.'
Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
28 And my tongue shall speak of Thy righteousness, and of Thy praise all the day.
Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
