Psalms 35
1 A Psalm of David. Strive, O LORD, with them that strive with me; fight against them that fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and rise up to my help.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Draw out also the spear, and the battle-axe, against them that pursue me; say unto my soul: 'I am Thy salvation.'
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be ashamed and brought to confusion that seek after my soul; let them be turned back and be abashed that devise my hurt.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaff before the wind, the angel of the LORD thrusting them.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be dark and slippery, the angel of the LORD pursuing them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause have they hid for me the pit, even their net, without cause have they digged for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let destruction come upon him unawares; and let his net that he hath hid catch himself; with destruction let him fall therein.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 And my soul shall be joyful in the LORD; it shall rejoice in His salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say: 'LORD, who is like unto Thee, who deliverest the poor from him that is too strong for him, yea, the poor and the needy from him that spoileth him?'
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unrighteous witnesses rise up; they ask me of things that I know not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They repay me evil for good; bereavement is come to my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth, I afflicted my soul with fasting; and my prayer, may it return into mine own bosom.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I went about as though it had been my friend or my brother; I bowed down mournful, as one that mourneth for his mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But when I halt they rejoice, and gather themselves together; the abjects gather themselves together against me, and those whom I know not; they tear me, and cease not;
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 With the profanest mockeries of backbiting they gnash at me with their teeth.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, how long wilt Thou look on? Rescue my soul from their destructions, mine only one from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give Thee thanks in the great congregation; I will praise Thee among a numerous people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are wrongfully mine enemies rejoice over me; neither let them wink with the eye that hate me without a cause.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they speak not peace; but they devise deceitful matters against them that are quiet in the land.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Yea, they open their mouth wide against me; they say: 'Aha, aha, our eye hath seen it.'
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen, O LORD; keep not silence; O Lord, be not far from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Rouse Thee, and awake to my judgment, even unto my cause, my God and my Lord.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me, O LORD my God, according to Thy righteousness; and let them not rejoice over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their heart: 'Aha, we have our desire'; let them not say: 'We have swallowed him up.'
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them be ashamed and abashed together that rejoice at my hurt; let them be clothed with shame and confusion that magnify themselves against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them shout for joy, and be glad, that delight in my righteousness; yea, let them say continually: 'Magnified be the LORD, who delighteth in the peace of His servant.'
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue shall speak of Thy righteousness, and of Thy praise all the day.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
